Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
I Demaund then, Hath God cast away his people? God forbid: for I also am an Israelite, of the seede of Abraham, of the tribe of Beniamin.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
God hath not cast away his people which he knew before. Know ye not what the Scripture sayth of Elias, howe hee communeth with God against Israel, saying,
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
Lord, they haue killed thy Prophets, and digged downe thine altars: and I am left alone, and they seeke my life?
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
But what saith the answere of God to him? I haue reserued vnto my selfe seuen thousand men, which haue not bowed the knee to Baal.
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
Euen so then at this present time is there a remnant according to the election of grace.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
What then? Israel hath not obtained that he sought: but the election hath obteined it, and the rest haue bene hardened,
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
According as it is written, God hath giuen them the spirit of slumber: eyes that they should not see, and eares that they should not heare vnto this day.
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
And Dauid sayth, Let their table be made a snare, and a net, and a stumbling blocke, euen for a recompence vnto them.
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Let their eyes be darkened that they see not, and bowe downe their backe alwayes.
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
I demaund then, Haue they stumbled, that they should fall? God forbid: but through their fall, saluation commeth vnto the Gentiles, to prouoke them to follow them.
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
Wherefore if the fall of them be the riches of the world, and the diminishing of them the riches of the Gentiles, how much more shall their aboundance be?
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
For in that I speake to you Gentiles, in as much as I am the Apostle of ye Gentiles, I magnifie mine office,
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
To trie if by any meanes I might prouoke them of my flesh to follow them, and might saue some of them.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiuing be, but life from the dead?
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
For if the first fruites be holy, so is the whole lumpe: and if the roote be holy, so are the branches.
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
And though some of the branches be broken off, and thou being a wilde Oliue tree, wast graft in for them, and made partaker of the roote, and fatnesse of the Oliue tree.
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
Boast not thy selfe against the branches: and if thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
Thou wilt say then, The branches are broken off, that I might be graft in.
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
For if God spared not the naturall branches, take heede, least he also spare not thee.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Beholde therefore the bountifulnesse, and seueritie of God: towarde them which haue fallen, seueritie: but toward thee, bountifulnesse, if thou continue in his bountifulnesse: or els thou shalt also be cut off.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
And they also, if they abide not still in vnbeliefe, shall be graffed in: for God is able to graffe them in againe.
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
For if thou wast cut out of the Oliue tree, which was wilde by nature, and wast graffed contrary to nature in a right Oliue tree, how much more shall they that are by nature, bee graffed in their owne Oliue tree?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
For I would not, brethren, that ye should be ignorant of this secret (least ye should bee arrogant in your selues) that partly obstinacie is come to Israel, vntill the fulnesse of the Gentiles be come in.
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
And so all Israel shalbe saued, as it is written, The deliuerer shall come out of Sion, and shall turne away the vngodlinesse from Iacob.
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
And this is my couenant to them, When I shall take away their sinnes.
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
As concerning the Gospel, they are enemies for your sakes: but as touching the election, they are beloued for the fathers sakes.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
For the giftes and calling of God are without repentance.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
For euen as yee in times past haue not beleeued God, yet haue nowe obteined mercie through their vnbeliefe:
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
Euen so nowe haue they not beleeued by the mercie shewed vnto you, that they also may obtaine mercie.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
For God hath shut vp all in vnbeliefe, that he might haue mercie on all. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
O the deepenesse of the riches, both of the wisdome, and knowledge of God! howe vnsearcheable are his iudgements, and his wayes past finding out!
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
For who hath knowen the minde of the Lord? or who was his counsellour?
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
Or who hath giuen vnto him first, and he shalbe recompensed?
