Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
Ndamba kuti, ino Leza wakabakaka na bantu bakwe? Takukwe nichitabi boobo. Nkaambo ambe ndili munaIzilayeli, silunyungu lwaAbbulahamu, wamukowa waBenjamini.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
Leza tewakaka bantu bakwe, mbakaziba kale. Tamuzi na malembe kuti atyeni aElija, mbakakombelezya Leza kubana Izilayeli?
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
“Mwami, bakajeya basinsimi bako, bakapwayila ansi zipayililo zyabo. Imebo andike ndime wakachaala, alubo balikuyandula bwangu bumi.”
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
Pesi Leza nsandulo yake ityeni kulinguwe? “Ndakalibambila musanu ababili zyulu zyabalumi batana kutyola zwi kuli Bbaala.”
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
Nikuba obo lino, kuli chechino chiindi chasunu kuli bacheede akambo kakusalwa kwaluzyalo.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
Pesi na nzyakuluzyalo, tazichili zyakumilimu. Ateni luzyalo taluchike kuyoba luzyalo. Amwi malembe alabalwa pesi na zyitwa amilimu, mpawo tazichili zyaluzyalo; akutali kuti mulimu tuchili mulimu.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
Niyi lino? Chintu bana Izilayeli nchibayandula, nchibakatajana, abayingi bakayumisigwa.
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
Chili mbuli mbuchilembedwe: “Leza wakabapa Muuya wabufubafuba, meso kuchitila kuti bataboni, a matwi kuchitila kuti batamvwi, kusika muli obuno buzuba.”
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
Mpawo Davida wamba kuti, “Muleke tafula lyabo libe kanyandi akakole, lyakubaleba akubabeda chumyo kulimbabo.
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Muleke menso abo asizigwe kuchitila kuti bataboni, akutyola misana yabo lyonse.”
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
Ndamba, “Bakalebwa na kusikila kukuwa?” Chitakabi obo. Pele, achibi chabo, lufutuko lwasika kuli baMasi, kuchitila kuti basungilizigwe kubuzuba.
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
Lino na chibi chabo mbuvubi bwakunyika, na kuswekelwa kwabo mbuvubi bwabaMasi, buyoba bupati kukuzuzikizya kwabo?
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
Pesi lino ndilikwambula kulindinywe nibaMasi, kufumbwa kuti kandili apositoli kuli baMasi, ndilalutangalo mumulimu wangu.
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
Ateni ndilakusungilizya kubuzuba kulibabo bayangu nyama. Ateni twali kunofutuka bamwi babo.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
Kuti kukaka kwabo kwamba kuyandana kwakunyika, kuyoba nzi kutambula kwabo pesi buumi kuzwa kubafwide?
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
Kuti michelo mitanzi kayisalala, mbubede munsuma wachinkwa. Kuti muyanda kusalala, mbibede amitabi,
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
Pesi na imwi mitabi yakakuzuka, na webo uli mutabi wamuOlifa wamusokwe, wakabikwa akati kabo, alubo na wakaabana ambabo mumuvubi bwamuyanda wamunsamu muOlifa,
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
mutakalikankayizyi atala amitabi. Pesi na mwalikaknkayizya, teensi ndinywe munyampula mayanda, pesi muyanda ngumunyampula.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
Muyowamba kuti, “Mitabi yakatyoka kuchitila kuti ndibike mukati.”
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
Eyo ninchonzyo nkaambo kakutasyoma kwabo bakakuzuka, pesi muliima nji nkaambo kalusyomo lwanu. Mutayeyi loko atala andinywe, pesi akuyowa.
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
Kuti na Leza takabika kulubazu mitabi yabube, takukwe mbayomu mbayobika kulubazu anywebo.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Mulange, mpawo, zyiito zyabuya abuyumu bwaLeza: buyumu bwakasikila baJuda bakawa, pesi bubotu bwaLeza buza alindinywe na mwayendelela mubuya bwakwe. Atela anywebo muyogwisigwa.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
Alubo nikuba mbabo nikuba mbabo na tebendelela mukutasyoma kwabo, nkambo Leza ulakonzya kubabika alubo.
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
Na mwakaligwisigilwe kuli zyabube bwamunsamu wamusokwe muOlifa, akukazyana abube bwakabikwa mumunsamu mubotu muOlifa, bayoba biyeni kuli eyi mitabi, bakabikwe lubo kumunyina muOlifa?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
Nkambo tandiyandi kuti mutabi batakwe luzibo, nibakwesu asinswa eyi, kuti mutakabi basongo mukuyeya kwanu. Kuyumya kumwi kwasikila Izilayeli kusikila mwelwe woonse wabamasi banjila.
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
Nkaako Izilayeli woonse uyokufutulwa, mbuli mbukulembedwe: “Kuzwa muZiyoni nkwayozwa munununi. Uyogwisya kubula Leza kuzwa kuli Jakobe,
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
alimwi eechi chiyoba chizuminano ambabo, nintakagwisye zibi zyabo.”
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
Mbuli makani mabotu mbalangide, mbasinkondonyokwe kuchitila ndinywe. Pesi mbulilusalo mbolubede, baliyandidwe akaambo kaba similimu bakale.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
Nkaambo zipego akwiitwa kwaLeza tazisanduliki.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
Mbuli mbumwakali bataswilili kuli Leza, lino mwatambula luse akambo kakutaswilila kwabo.
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
Munzila njiyonya eyo, lino aba baJuda bakaba bataswilili. Mpindu yakali yakuti aluse lutondezedwe kulindinywe bakatambula luse alubo.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
Nkaambo Leza wakazijalila zyoonse mukutaswilila kuchitila kuti atondezye luse kuli bonse. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
Aah, kunika kwakuvubi antomwe bwabusongo a luzibo lwaLeza! Taziyanduuliki biyeni mbeteko, anzila zyakwe zyiinda kubbutula!
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
“Nguni wakaziba miyeeyyo yaMwami na nguni wakaba sikumuchenjezya?
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
Na nguni wakatalika kupa chintu kuliLeza, kuti Leza amubwedezye?”
