Romerne 10

1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

Brethren, the pleasure indeed of my heart, and my supplication that [is] to God for Israel, is — for salvation;

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

for I bear them testimony that they have a zeal of God, but not according to knowledge,

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

for not knowing the righteousness of God, and their own righteousness seeking to establish, to the righteousness of God they did not submit.

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Christ is an end of law for righteousness to every one who is believing,

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

for Moses doth describe the righteousness that [is] of the law, that, 'The man who did them shall live in them,'

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -?

and the righteousness of faith doth thus speak: 'Thou mayest not say in thine heart, Who shall go up to the heaven,' that is, Christ to bring down?

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? (Abyssos g12)

or, 'Who shall go down to the abyss,' that is, Christ out of the dead to bring up. (Abyssos g12)

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

But what doth it say? 'Nigh thee is the saying — in thy mouth, and in thy heart:' that is, the saying of the faith, that we preach;

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

that if thou mayest confess with thy mouth the Lord Jesus, and mayest believe in thy heart that God did raise him out of the dead, thou shalt be saved,

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

for with the heart doth [one] believe to righteousness, and with the mouth is confession made to salvation;

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

for the Writing saith, 'Every one who is believing on him shall not be ashamed,'

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

for there is no difference between Jew and Greek, for the same Lord of all [is] rich to all those calling upon Him,

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

for every one — whoever shall call upon the name of the Lord, he shall be saved.'

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

How then shall they call upon [him] in whom they did not believe? and how shall they believe [on him] of whom they did not hear? and how shall they hear apart from one preaching?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

and how shall they preach, if they may not be sent? according as it hath been written, 'How beautiful the feet of those proclaiming good tidings of peace, of those proclaiming good tidings of the good things!'

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

But they were not all obedient to the good tidings, for Isaiah saith, 'Lord, who did give credence to our report?'

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

so then the faith [is] by a report, and the report through a saying of God,

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

but I say, Did they not hear? yes, indeed — 'to all the earth their voice went forth, and to the ends of the habitable world their sayings.'

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

But I say, Did not Israel know? first Moses saith, 'I will provoke you to jealousy by [that which is] not a nation; by an unintelligent nation I will anger you,'

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

and Isaiah is very bold, and saith, 'I was found by those not seeking Me; I became manifest to those not inquiring after Me;'

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

and unto Israel He saith, 'All the day I did stretch out My hands unto a people unbelieving and gainsaying.'