Romerne 10

1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

Brothers, the desire of my heart and my prayer to God is that Israel may be saved.

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

I can testify that they have a zeal for God, but not according to knowledge.

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

For they do not understand the righteousness of God, and by seeking to establish their own righteousness, they have not submitted to God's righteousness.

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Christ is the end of the law so that there may be righteousness for everyone who believes.

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

Moses writes about the righteousness that is by the law: “The person who does these things will live by them.”

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -?

But the righteousness that is by faith speaks like this: “Do not say in yoʋr heart, ‘Who will go up to heaven?’” (that is, to bring Christ down)

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? (Abyssos g12)

“or, ‘Who will go down into the abyss?’” (that is, to bring Christ up from the dead). (Abyssos g12)

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

But what does it say? “The word is near yoʋ, in yoʋr mouth and in yoʋr heart” (that is, the word of faith that we preach),

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

because if yoʋ confess with yoʋr mouth that Jesus is Lord and believe with yoʋr heart that God raised him from the dead, yoʋ will be saved.

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

For with the heart belief is exercised, resulting in righteousness; and with the mouth confession is made, resulting in salvation.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

As the Scripture says, “No one who believes in him will be put to shame.”

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

For there is no distinction between Jew and Greek; the same Lord is Lord of all and richly blesses all who call upon him.

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

For “everyone who calls upon the name of the Lord will be saved.”

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

How then will they call upon him in whom they have not believed? And how will they believe in him whom they have not heard? And how will they hear without someone preaching?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

And how will they preach unless they are sent? As it is written, “How beautiful are the feet of those who preach the gospel of peace, who preach good news of good things!”

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

But not all the Israelites have obeyed the gospel. For Isaiah says, “Lord, who has believed our report?”

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

So then, faith comes by hearing, and hearing comes through the word of God.

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

But I ask, have they not heard? On the contrary, “The message has gone out into all the earth, and the words to the ends of the world.”

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

Again I ask, did Israel not understand? First Moses says, “I will provoke you to jealousy by that which is not a nation; by a nation that has no understanding I will provoke you to anger.”

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

And Isaiah is even bold enough to say, “I was found by those who were not seeking me; I became known to those who were not asking for me.”

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

But to Israel he says, “All day long I have held out my hands to a disobedient and contrary people.”