Romerne 10

1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

Brethren! the delight of my own heart and my supplication God-ward in their behalf, are for salvation;

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

For I bear them witness that they have, a zeal for God, —but not according to correct knowledge;

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

For, not knowing God’s righteousness and, their own, seeking to establish, unto the righteousness of God, have they not submitted;

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Christ is an end of law, for righteousness, unto every one that believeth.

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

For, Moses, writeth that—as touching the righteousness that is by law, The man that hath done [it], shall live thereby;

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -?

Whereas, the righteousness by faith, thus speaketh—Do not say in thy heart, Who shall ascend into heaven? That is, to bring, Christ, down,

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? (Abyssos g12)

Or, Who shall descend into the abyss? That is, to bring up, Christ, from among the dead; (Abyssos g12)

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

But what saith it? Near thee, is the declaration, In thy mouth and in thy heart, —that is, the declaration of the faith, which we proclaim: —

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

That, if thou shalt confess the declaration with thy mouth—That Jesus is, Lord, and shalt believe with thy hear—That, God, raised him from among the dead, thou shalt be saved; —

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

For, in heart, it is to be believed unto righteousness, and, by mouth, it is to be confessed unto salvation.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

For the scripture saith—No one that resteth faith thereupon, shall be put to shame?

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

For there is no distinction—of Jew or Greek, —for, the same [Lord], is Lord of all, being rich unto all who call upon him;

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

For, Whosoever shall call upon the name of the Lord, shall be saved: —

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

How, then, shall men call upon one in whom they have not believed? And how shall they believe in one of whom they have not heard? And how shall they hear, without one to proclaim?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

And how shall they proclaim, except they be sent? Even as it is written—How beautiful the feet of them that bring glad tidings of good things!

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

But, not all, have become obedient unto the glad tidings; —for, Isaiah, saith—Lord! who believed what we have heard?

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

Hence, our faith, cometh by something heard, and, that which is heard, through a declaration of Christ.

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

But I say: Have they not heard? Yea indeed, —into all the earth, hath gone forth their sound, and, unto the ends of the inhabited world, their declarations.

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

But I say: Hath, Israel, not come to know? First, Moses, saith—I, will provoke you to jealousy on account of a no-nation, on account of an undiscerning nation, will I make you very angry.

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

Isaiah, however, waxeth daring, and saith, —I have been found by them who after me were not seeking, manifest have I become unto them who for me were not enquiring;

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

Whereas, regarding Israel, he saith—All day long, have I stretched forth my hands unto a people unyielding and contradicting.