Romerne 10

1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

Brothers, my heart’s desire and my prayer to God is for Israel, that they may be saved.

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

For I testify about them that they have a zeal for God, but not according to knowledge.

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

For being ignorant of God’s righteousness, and seeking to establish their own righteousness, they did not subject themselves to the righteousness of God.

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Christ is the fulfillment of the law for righteousness to everyone who believes.

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

For Moses writes about the righteousness of the law, “The one who does them will live by them.”

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -?

But the righteousness which is of faith says this, “Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’ (that is, to bring Christ down);

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? (Abyssos g12)

or, 'Who will descend into the Abyss (Abyssos g12)?' (that is, to bring Christ up from the dead.)"

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

But what does it say? “The word is near you, in your mouth and in your heart;” that is, the word of faith which we preach:

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

that if you will confess with your mouth that Jesus is Lord and believe in your heart that God raised him from the dead, you will be saved.

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

For with the heart one believes resulting in righteousness; and with the mouth confession is made resulting in salvation.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

For the Scripture says, “Whoever believes in him will not be disappointed.”

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

For there is no distinction between Jew and Greek; for the same Lord is Lord of all, and is rich to all who call on him.

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

For, “Whoever will call on the name of the Lord will be saved.”

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

How then will they call on him in whom they have not believed? How will they believe in him whom they have not heard? How will they hear without a preacher?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

And how will they preach unless they are sent? As it is written: “How beautiful are the feet of those who preach the Good News of peace, who bring glad tidings of good things!”

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

But they did not all listen to the glad news. For Isaiah says, “Lord, who has believed our report?”

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

So faith comes by hearing, and hearing by the word of God.

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

But I say, did not they hear? Yes, most certainly, “Their sound went out into all the earth, their words to the ends of the world.”

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

But I ask, did not Israel know? First Moses says, “I will provoke you to jealousy with that which is no nation. I will make you angry with a nation void of understanding.”

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

Isaiah is very bold and says, “I was found by those who did not seek me. I was revealed to those who did not ask for me.”

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

But about Israel he says, “All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people.”