Romerne 1

1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,

From Paul, a servant of Jesus Christ, who has been called to become an apostle, and has been set apart to tell God’s good news.

2 som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,

This good news God promised long ago through his prophets in the sacred scriptures,

3 om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,

concerning his Son, Jesus Christ, our Lord; who, as to his human nature, was descended from David,

4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,

but, as to the spirit of holiness within him, was miraculously designated Son of God by his resurrection from the dead.

5 ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

Through him we received the gift of the apostolic office, to win submission to the faith among all nations for the glory of his name.

6 blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus

And among these nations are you – you who have been called to belong to Jesus Christ.

7 - til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

To all in Rome who are dear to God and have been called to become Christ’s people, may God, our Father, and the Lord Jesus Christ bless you and give you peace.

8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.

First, I thank my God through Jesus Christ for you all, because the report of your faith is spreading throughout the world.

9 For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,

God, to whom I offer the worship of my soul as I tell the goodness of his Son, is my witness how constantly I mention you when I pray,

10 idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.

asking that, if he be willing, I may some day at last find the way open to visit you.

11 For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,

For I long to see you, in order to impart to you some spiritual gift and so give you fresh strength –

12 det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.

or rather that both you and I may find encouragement in each other’s faith.

13 Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.

I want you to know, my friends, that I have many times intended coming to see you – but until now I have been prevented – that I might find among you some fruit of my labours, as I have already among the other nations.

14 Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;

I have a duty to both the Greek and the barbarian, to both the cultured and the ignorant.

15 således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.

And so, for my part, I am ready to tell the good news to you also who are in Rome.

16 For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

For I am not ashamed of the good news; it is the power of God which brings salvation to everyone who believes, to the Jew first, but also to the Greek.

17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

For in it there is a revelation of the divine righteousness resulting from faith and leading on to faith; as scripture says – “Through faith the righteous will find life.”

18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;

So, too, there is a revelation from heaven of the divine wrath against every form of ungodliness and wickedness on the part of those people who, by their wicked lives, are stifling the truth.

19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.

This is so, because what can be known about God is plain to them; for God himself has made it plain.

20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning, (aïdios g126)

For ever since the creation of the universe God’s invisible attributes – his everlasting power and divinity – are to be seen and studied in his works, so that people have no excuse; (aïdios g126)

21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.

because, although they learned to know God, yet they did not offer him as God either praise or thanksgiving. Their speculations about him proved futile, and their undiscerning minds were darkened.

22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,

Professing to be wise, they showed themselves fools;

23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.

and they transformed the glory of the immortal God into the likeness of mortal humans, and of birds, and beasts, and reptiles.

24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,

Therefore God abandoned them to impurity, letting them follow the cravings of their hearts, until they dishonoured their own bodies;

25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)

for they had substituted a lie for the truth about God, and had reverenced and worshiped created things more than the Creator, who is to be praised for ever. Amen. (aiōn g165)

26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,

That, I say, is why God abandoned them to degrading passions. Even the women among them perverted the natural use of their bodies to the unnatural;

27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var.

while the men, disregarding that for which women were intended by nature, were consumed with passion for one another. Men indulged in vile practices with men, and incurred in their own persons the inevitable penalty for their perverseness.

28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:

Then, as they would not keep God before their minds, God abandoned them to depraved thoughts, so that they did all kinds of shameful things.

29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;

They revelled in every form of wickedness, evil, greed, vice. Their lives were full of envy, murder, quarrelling, treachery, malice.

30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,

They became back-biters, slanderers, impious, insolent, boastful. They devised new sins. They disobeyed their parents.

31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;

They were undiscerning, untrustworthy, without natural affection or pity.

32 slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.

Well aware of God’s decree, that those who do such things deserve to die, not only are they guilty of them themselves, but they even applaud those who do them.