Apenbaring 6
1 Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom!
Titia moi saise jitia Mer pora etu sat-ta chihna khuli se, aru moi hunise ekjon charta janwar majot pora dangor bhijili laga awaj nisena pora koise, “Ahibi!”
2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det blev gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier.
Titia moi saise aru ta te ekta boga ghora thakise! Aru etu uporte bohi thaka ekjon pora dhanush nisena dhori thakise, aru Taike ekta mukut dikene thakise. Tai ekta jiti luwa manu nisena jiti bole jaise.
3 Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom!
Jitia Mer pora dusra chihna to khuli se, moi hunise dusra jinda thaka janwar pora koise, “Ahibi!”
4 Og det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd.
Titia aru ekta ghora ulaikene ahise- jui nisena lal juli thaka ekta. Aru etu uporte bohi thaka ke prithibi pora shanti uthai loi jabole nimite takot dise, etu pora manu khan ekjon-ekjon ke morai dibole nimite. Etu ghora chola ke dangor ekta dangor talwar dise.
5 Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd.
Jitia etu Mer pora tisra chihna to khuli se, Moi janwar pora kowa hunise, “Ahibi!” Moi saise aru ta te ekta kala ghora dikhise! Aru etu ghora uporte bohi thaka ekjon tai laga hathte palah nisena dhori thakise.
6 Og jeg hørte likesom en røst midt iblandt de fire livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.
Titia moi hunise etu charta janwar khan majote pora kowa hunise, “Gehu dhan ek bhag te ekta denarius daam ase, aru barley dhan tin bhag to ekta denarius daam ase, kintu draikha ros aru tel ke nuksan na koribi.”
7 Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom!
Aru jitia Mer pora charta chihna to khuli se, Moi charta jinda thaka janwar pora koi thaka hunise, “Ahibi!”
8 Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det blev gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden. (Hadēs g86)
Titia moi saise, aru ta te komjur ghora ekta thakise! Aru etu uporte bohi thaka laga naam to Mora thakise, aru Hades tai laga pichete jai thakise. Prithibi laga char bhag laga ek bhag to taike adhikar dise, talwar pora morai dibole nimite, aru akaal pora, aru bemar pora, aru jongol te thaka janwar khan pora morai dibole nimite. (Hadēs g86)
9 Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og for det vidnesbyrds skyld som de hadde;
Aru jitia Mer pora pasta ula chihna to khuli se moi dikhise kiman manu Isor laga kotha aru kaam kora nimite morai dise taikhan laga atma etu puja kora bedi nichete thakise.
10 og de ropte med høi røst og sa: Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Taikhan awaj dangor pora hala kori kandi kene, koise, “Kiman deri hobo, sob uporte Raj kora ekjon, Pobitro aru hosa thaka, jitia prithibi te thaka khan uporte bisar koribo, aru kitia moi khan laga khun ula laga taikhan ke saja dibo?”
11 Og det blev gitt hver av dem en lang hvit kjortel, og det blev sagt til dem at de ennu skulde slå sig til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som herefter skulde slåes ihjel likesom de selv, blev fullt.
Titia taikhan sobke boga kapra dise, aru taikhan ke aru olop deri rukhibole koise jitia tak nokor aru bhai khan ke morai diya laga ginti napunche, jineka taikhan ke bhi morai disele.
12 Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod,
Jitia Mer pora choutha ula chihna to khuli se, Moi dikhise aru titia dangor mati hili se. Suryo to chuli pora bonai diya bosta nisena kala hoi jaise, aru chand to khun nisena lal hoi jaise.
13 og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind.
Aru sorgote thaka tara khan prithibi te giri jaise, dimoru ghas te napaki kene thaka phol jitia dangor hawa pani marile giri jai, etu nisena tara khan giri jaise.
14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted.
Aru akas to ekta kitab ke lipi luwa nisena lipi jaise aru harai jaise. Sob pahar aru samundar usorte thaka mati khan alag-alag hoi jaise.
15 Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene,
Titia duniya laga raja aru dangor manu khan, aru sahab khan, dhuni manu khan, aru takot pora thaka khan, aru sob manu, noukar aru ajad pora thaka khan, taikhan nijorke pahar nichete aru pahar laga pathor nichete lukaise.
16 og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
Taikhan hala kori kene etu pahar aru pathor khan ke koise, “Moi khan uporte giri bhi! Lukai dibi tai laga chehera usor pora etu ekjon kun singhason te bohi ase aru Mer laga khong pora.
17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?
Kelemane Isor aru Mer laga dangor khong to ahi jaise, aru kun manu etu usorte khara kori bole pare?”
