Apenbaring 6
1 Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom!
Kimmitaak idi linuktan ti Kordero ti maysa kadagiti pito a selio, ket nangngegko a kinuna ti maysa kadagiti uppat a sibibiag a parsua, iti timek a kas iti uni ti gurruod, “Umayka!”
2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det blev gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier.
Kimmitaak ket adda puraw a kabalio! Nakaiggem iti pana ti nakasakay iti daytoy, ken naikkan iti korona. Rimmuar isuna a kas mammarmek tapno mangparmek.
3 Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom!
Idi linuktan ti Kordero ti maikadua a selio, nangngegko a kuna ti maikadua a sibibiag a parsua, “Umayka!”
4 Og det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd.
Ket sabali manen a kabalio iti rimmuar- maris nalabaga daytoy. Napalubosan ti nagsakay iti daytoy a mangipanaw iti kapia manipud iti daga, tapno iti kasta ket agpipinnatay dagiti tattao. Naikkan daytoy a nakasakay iti nakadakdakkel a kampilan.
5 Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd.
Idi linuktan ti Kordero ti maikatlo a selio, nangngegko ti maikatlo a sibibiag a parsua a kunana, “Umayka!” Adda nakitak a nangisit a kabalio, ken ti nakasakay ket nakaiggem iti agparis a timbangan.
6 Og jeg hørte likesom en røst midt iblandt de fire livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.
Nakangngegak iti timek a kasla naggapu kadagiti uppat a sibibiag a parsua a kunana, “Sangkasukat a sebada ti pakaigatangan ti maysa a denario, ken ti tallo kasukat a sebada ket magatang ti maysa a denario. Ngem saanmo nga an-annoen ti lana ken ti arak.”
7 Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom!
Idi linuktan ti Kordero ti maikapat a selio, nangngegko ti timek ti maikapat a sibibiag a parsua a kunana, “Umayka!”
8 Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det blev gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden. (Hadēs g86)
Kalpasanna ket adda nakitak a kabalio a nabessag ti marisna. Ti nagan ti nakasakay ket Patay, ket sursuroten isuna ti hades. Naited kadakuada ti turay a mangituray iti kakapat ti lubong, a mangpapatay babaen iti kampilan, panagbisin ken sakit, ken babaen kadagiti atap nga ay-ayup iti daga. (Hadēs g86)
9 Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og for det vidnesbyrds skyld som de hadde;
Idi linuktan ti Kordero ti maikalima a selio, nakitak iti sirok ti altar dagiti kararua dagidiay napapatay gapu iti sao ti Dios ken ti pammaneknek a sinalsalimetmetanda nga addaan panamati.
10 og de ropte med høi røst og sa: Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Impukkawda iti nakapigpigsa, “Kasano pay kabayag, Mangiturturay iti amin, nasantoan ken pudno, sakbay nga ukomem dagiti agnanaed iti daga, ken ibalesmo ti darami?”
11 Og det blev gitt hver av dem en lang hvit kjortel, og det blev sagt til dem at de ennu skulde slå sig til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som herefter skulde slåes ihjel likesom de selv, blev fullt.
Kalpasan ket naikkan ti tunggal maysa kadakuada iti puraw a kagay, ken naibaga kadakuada a masapul nga agurayda iti nabaybayag bassit aginggana a madanon ti umiso a bilang dagiti padada nga adipen ken dagiti kakabsatda a lallaki, ken kakabsatda a babbai a mapapatayto, a kas iti pannakapapatayda.
12 Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod,
Idi linuktan ti Kordero ti maikainnem a selio, nagbuyaak ket adda iti nakapigpigsa a gingined. Ngimmisit ti init a kas kangisit iti nakersang a lupot, ken limmabaga ti bulan a kas iti dara.
13 og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind.
Natinnag dagiti bituen iti daga, kas iti pannakaregreg iti bunga ti kayo nga igos iti tiempo iti lam-ek no gungunen ti angin iti allawig.
14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted.
Nagpukaw ti tangatang a kas iti pagbasaan a maluklukot. Tunggal bantay ken isla ket naipanaw manipud iti ayanna.
15 Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene,
Kalpasanna, naglemmeng dagiti ar-ari iti lubong ken dagiti napapateg a tattao, ken dagiti heneral, dagiti nababaknang, dagiti addaan turay, ken tunggal maysa pay, adipen ken nawaya, kadagiti rukib ken kadagiti dadakkel a batbato kadagiti banbantay.
16 og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
Kinunada kadagiti banbantay ken kadagiti dadakkel a batbato, “Gaburandakami! Ilemmengdakami manipud iti rupa daydiay a nakatugaw iti trono ken manipud iti unget ti Kordero.
17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?
Ta dimtengen ti naindaklan nga aldaw ti pungtotda, ket siasino iti makaibtur?
