Apenbaring 5

1 Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.

Kalpasanna, nakitak iti makannawan nga ima daydiay nakatugaw iti trono ti maysa a nalukot a pagbasaan a nasuratan iti sango a pasetna ken iti likod a pasetna, ken naselioan daytoy iti pito a selio.

2 Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?

Adda nakitak a nabileg nga anghel a mangiwarwaragawag iti napigsa a timek, “Siasino ti maikari a manglukat iti nalukot a pagbasaan ken mangikkat kadagiti seliona?”

3 Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.

Awan uray maysa idiay langit wenno iti rabaw ti daga wenno iti uneg ti daga a mabalin a manglukat iti nalukot a pagbasaan wenno mangbasa iti daytoy.

4 Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.

Nagsangitak iti nasaem gapu ta awan iti nasarakan a maikari a manglukat iti nalukot a pagbasaan wenno mangbasa iti daytoy.

5 Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.

Ngem kinuna ti maysa kadagiti panglakayen kaniak, “Saanka nga agsangit. Kitaem! Ti Leon iti tribu ti Juda, ti Ramut ni David, ket nagballigi, ken kabaelanna a lukatan ti nalukot a pagbasaan ken dagiti pito a seliona.”

6 Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.

Iti nagbaetan ti trono ken dagiti uppat a sibibiag a parsua ken dagiti panglakayen, Nakitak ti Kordero nga agtaktakder, nga aglanglanga a kasla napapatay idi. Addaan isuna iti pito a sara ken pito a mata-dagitoy dagiti pito nga Espiritu ti Dios a naibaon iti rabaw ti entero a daga.

7 Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.

Napan isuna ket innalana ti nalukot a pagbasaan manipud iti makannawan nga ima daydiay nakatugaw iti trono.

8 Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,

Idi innalana ti nalukot a pagbasaan, nagpakleb dagiti uppat a sibibiag a parsua ken dagiti duapulo ket uppat a panglakayen iti daga, iti sangoanan ti Kordero. Addaan ti tunggal maysa kadakuada iti arpa ken balitok a malukong a napunno iti insenso, nga isu dagiti kararag dagiti namati.

9 og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,

Nagkantada iti baro a kanta: “Maikarika a mangala iti nalukot a pagbasaan ken manglukat kadagiti selio daytoy. Ta napapatayka, ken babaen iti daram, ginatangmo dagiti tattao para iti Dios manipud iti tunggal tribu, pagsasao, tattao ken pagilian.

10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!

Pinagbalinmo ida a pagarian ken papadi nga agserbi iti Dios, ket agturaydanto iti rabaw ti daga.”

11 Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen,

Kalpasanna, kimmitaak ket nangngegko ti timek dagiti adu nga anghel iti aglawlaw ti trono-ti bilang dagitoy ket 200, 000, 000-ken dagiti sibibiag a parsua ken dagiti panglakayen.

12 og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!

Kinunada iti napigsa a timek, “Maikari ti Kordero, a napapatay idi, nga umawat iti pannakabalin, kinabaknang, kinasirib, pigsa, pammadayaw, dayag, ken pannakaitan-ok.”

13 Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet. (aiōn g165)

Nangegko iti tunggal naparsua a banag nga adda idiay langit ken iti rabaw ti daga ken iti uneg ti daga ken iti rabaw ti baybay-tunggal banag nga adda kadakuada- a kunada, “Kenkuana nga agtugtugaw iti trono ken iti Kordero, ti pammadayaw, pannakaitan-ok, gloria, dayag, ken ti pannakabalin nga agturay, iti agnanayon ken awan patinggana.” (aiōn g165)

14 Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad.

Dagiti uppat a sibibiag a parsua ket kinunada, “Amen!” ket nagpakleb ken nagrukbab dagiti panglakayen.