Apenbaring 5
1 Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
Hessafe guye, araata bolla uttidayssa ushachcha kushen giddoranne karera xaafettida laappun maatamen gorddettida xaatha maxaafaa be7as.
2 Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
Issi mino kiitanchchoy ba qaala dhoqqu oothidi, “Maatamiya billanawunne maxaafaa dooyanaw bessey oonee?” yaagidi awaajjishin be7as.
3 Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.
Shin salon gidin sa7an woykko sa7appe garssan gidin he xaatha maxaafaa billanawunne gidduwa be7anaw dandda7ey oonikka benttibeenna.
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
Xaatha maxaafaa billanawunne iya gidduwa be7anaw bessiya asi dhayida gisho ta daro yeekkas.
5 Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.
Yaatin, cimatappe issoy taakko, “Yeekkofa! Hekko, Yihuda zerethi gidiya gaammoy, Dawite sheeshay, laappun maatameta billanawunne maxaafaa dooyanaw dandda7is” yaagis.
6 Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.
Hessafe guye, shukettida Dorssay araatas, oyddu de7on de7iya medhetethatasinne cimatas giddon, eqqidayssa be7as. Iyaw laappun kacetinne laappun ayfeti de7oosona. Hessati sa7a ubbaa kiitettida Xoossaa laappun ayyaanata.
7 Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.
He Dorssay bidi, araata bolla uttidayssa ushachcha kusheppe xaatha maxaafaa ekkis.
8 Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,
I he xaatha maxaafaa ekkida wode, de7on de7iya oyddu medhetethatinne laatamanne oyddu cimati Dorssa sinthan kunddidosona. Entti issoy issoy diithinne geeshshata woosaa gidida ixaaney kumida worqqa shaate oykkidosona.
9 og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
Entti, “Xaatha maxaafaa ekkanaw, maatamiya billanaw new bessees. Ays giikko, neeni shukettadasa; zerethi ubbaafe, dumma dumma doonappe, yaratappenne kawotethata ubbaafe ne suuthan Xoossaas wozadasa.
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!
Entti iya Xoossaa Aawas oothana mela enttana kahine kawotethi oothadasa. Enttika biitta ubbaa haarana” yaagidi ooratha mazmure yexxidosona.
11 Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen,
Ta be7iya wode mukulu toho mukulunne tammu mukulu toho tammu mukulu gidiya kiitanchchota girssaa si7as. Enttika araataa, oyddu de7on de7iya medhetethatanne, cimata yuushuwan eqqidosona.
12 og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!
He kiitanchchoti dhoqqu gida qaalan, “Shukettida Dorssay wolqqaa, duretethi, cinccatethinne minotethi, bonchcho, sabanne galataa ekkanaw bessees” yaagidosona.
13 Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet. (aiōn g165)
Hessafe guye, sa7an, salon, sa7appe garssaninne abbaa giddon de7iya medhetetha ubbay, “Araata bolla uttidayssasinne Dorssas, galatay, bonchchoy, sabaynne wolqqay meri merinaw gido” yaagidi yexxishin si7as. (aiōn g165)
14 Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad.
Oyddu de7on de7iya medhetethati, “Amin7i” yaagidosona; qassi cimati gufannidi goynnidosona.
