Apenbaring 19
1 Derefter hørte jeg likesom en sterk lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud!
After this I heard what sounded like a loud voice of a great multitude in heaven, saying, “Hallelujah! Salvation, power, and glory belong to our God,
2 for sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.
for true and just are his judgments; he has judged the great prostitute, who corrupted the earth with her fornication. He has avenged the blood of his servants shed by her hand.”
A second time the voice said, “Hallelujah! Her smoke goes up forever and ever.” (aiōn g165)
4 Og de fire og tyve eldste og de fire livsvesener falt ned og tilbad Gud, som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
Then the twenty-four elders and the four living creatures fell down and worshiped God, who sits on the throne, saying, “Amen. Hallelujah!”
5 Og en røst gikk ut fra tronen, som sa: Lov vår Gud, alle I hans tjenere, og I som frykter ham, både små og store!
And a voice came out from the throne, saying, “Praise our God, all you his servants, you who fear him, both small and great.”
6 Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge!
Then I heard what sounded like the voice of a great multitude, like the roar of many waters and like the sound of mighty peals of thunder, saying, “Hallelujah! For the Lord our God the Almighty reigns.
7 La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede,
Let us rejoice and be glad and give him the glory, for the marriage of the Lamb has come, and his bride has made herself ready.
8 og det er henne gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.
To her it has been granted to be clothed with fine linen, bright and pure.” For the fine linen is the righteous acts of the saints.
9 Og han sier til mig: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllups-nattverd! Og han sier til mig: Dette er Guds sanne ord.
Then the angel said to me, “Write: ‘Blessed are those who are invited to the marriage supper of the Lamb.’” He also said to me, “These are the true words of God.”
10 Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbede ham; og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vidnesbyrd. Gud skal du tilbede! For Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd.
Then I fell at his feet to worship him, but he said to me, “Do not do that! I am a fellow servant of yoʋrs, and of yoʋr brothers who hold to the testimony of Jesus. Worship God.” For the testimony of Jesus is the spirit of prophecy.
11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.
Then I saw heaven opened, and behold, a white horse! Its rider is called Faithful and True, and in righteousness he judges and wages war.
12 Hans øine er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv,
His eyes are a flame of fire, and on his head are many diadems. Names were written on him, including a name that no one knows but he himself.
13 og han er klædd i et klædebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds ord.
He is clothed with a garment dipped in blood, and his name is the Word of God.
14 Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, klædd i hvitt og rent fint lin.
The armies of heaven, clothed in fine linen, white and pure, were following him on white horses.
15 Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin.
Out of his mouth comes a sharp two-edged sword with which he can strike down the nations, and he will rule them with a rod of iron. He will tread the winepress of the fury of the wrath of God, the Almighty.
16 Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.
On his garment and on his thigh is written the name: “King of kings and Lord of lords.”
17 Og jeg så en engel som stod i solen, og han ropte med høi røst og sa til alle fuglene som flyver under det høieste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid,
Then I saw an angel standing in the sun, and he cried out with a loud voice, saying to all the birds that were flying directly overhead, “Come, gather together for the great supper of God,
18 for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og træler, små og store!
so that you may eat the flesh of kings, the flesh of commanders, the flesh of mighty men, the flesh of horses and their riders, and the flesh of all men, both free and slave, both small and great.”
19 Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
Then I saw the beast, the kings of the earth, and their armies gathered together to wage war against the rider on the horse and against his army.
20 Og dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øine hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets billede; disse to blev kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. (Limnē Pyr g3041 g4442)
But the beast was captured, and so was the false prophet who was with him, who in his sight performed the signs by which he deceived those who had received the mark of the beast and who worshiped his image. The two of them were thrown alive into the lake of fire that burns with sulfur. (Limnē Pyr g3041 g4442)
21 Og de andre blev drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene blev mettet av deres kjøtt.
The rest were killed by the sword that came out of the mouth of the rider on the horse, and all the birds gorged themselves on their flesh.
