Apenbaring 18
1 Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet,
U ishlardin kéyin men chong hoquqluq yene bir perishtining asmandin chüshüwatqanliqini kördüm. Yer yüzi uning julaliliqidin yorup ketti.
2 og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl;
Perishte yuqiri awaz bilen mundaq warqiridi: — «Ghulidi! Katta sheher Babil ghulidi! Emdi u jinlarning makani, herbir napak rohlarning solaqxanisi, Herbir mekruh we yirginchlik qushlarning solaq-changgisi boldi!
3 for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.
Chünki barliq eller uning zina-buzuqluqining sewdaliq sharabidin ichishti; Yer yüzidiki barliq padishahlar uning bilen buzuqluq ötküzüshti, Yer yüzidiki sodigerler uning eysh-ishritining elwekchilikidin béyishti».
4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager!
Asmandin yene bir awazni anglidim: — «I Méning xelqim, uning gunahlirigha shérik bolmasliqinglar üchün, Hem uning béshigha chüshidighan balayi’apetlerge uchrimasliqinglar üchün, uning ichidin chiqinglar!
5 For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.
Chünki uning gunahliri pelekke yetküdek döwilinip ketken, Xuda uning heqqaniyetsizliklirini ésige aldi.
6 Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket!
U bashqilargha yandurghinidek uning qilghinini özige yandurunglar; Uning qilmishlirigha muwapiq ikki hesse qoshlap qayturunglar; U [bashqilargha] ebjesh qilip bergen qedehte uninggha ikki hesse qoyuq ebjesh qilinglar.
7 Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se,
U özini qanchilik ulughlighan bolsa, Qanchilik eysh-ishrette yashighan bolsa, Uninggha shunchilik qiynilish we derd béringlar; U könglide: «Men tul emes, belki texte olturghan xanishmen; Men derd-elemni esla körmeymen» dégini tüpeylidin,
8 derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.
Bu wejidin bir kün ichidila uninggha chüshidighan balayi’apetler, Yeni ölüm, derd-elem we acharchiliq kélidu, U ot bilen köydürülidu; Chünki uni soraq qilghuchi Perwerdigar Xuda qudretliktur!».
9 Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand,
Uning bilen buzuqluq qilghan we uning bilen eysh-ishrette yashighan yer yüzidiki padishahlar uni örtigen otning is-tüteklirini körgende, uning haligha qarap yigha-zar kötürüshidu.
10 mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time!
Ular uning tartiwatqan azabidin qorqup, yiraqta turup deyduki: — «Way isit, way isit, i katta sheher! Ah Babil, küchlük sheher! Chünki bir saet ichidila jazaying béshinggha chüshti!»
11 Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger,
Yer yüzidiki sodigerlermu uning üstide yigha-zar qilishidu. Chünki emdi ularning kémidiki yük-mallirini,
12 skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,
yeni altun-kümüsh, qimmetlik yaqutlar, ünche-merwayit, nepis libas rext, sösün rext, yipek, toq qizil renglik gezmal, herxil xushbuy turunj yaghachlar, pil chishi buyumliri, eng ésil yaghach, tuch, tömür we mermerlerdin ishlen’gen xilmuxil buyumlar,
13 og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneskesjeler.
shuningdek qowzaqdarchin, tétitqular, xushbuy, murmekki, mestiki, sharab, zeytun méyi, aq un, bughday, kala, qoy, at, harwa we insanlarning tenliri we janliri dégen mallirini sétiwalidighan kishi yoqtur.
14 Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen.
([I Babil], jéning mestane bolghan ésil méwiler sendin ketti, Barliq heshemetlik we heywetlik mal-dunyaliring sendin yoqaldi. Ular bularni emdi hergiz tapalmaydu!)
15 De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si:
Bu mallarni sétip béyighan sodigerler bolsa sheherning tartiwatqan azabidin qorqup, yiraqta turup uning üstide yigha-zar qiliship déyishiduki: —
16 Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time!
«Way isit, way isit, i katta sheher! Nepis libas rextlerge, sösün we toq qizil renglik gezmallargha orilip, Altun, qimmetlik yaqutlar we ünche-merwayitlar bilen bézelgensen!
17 Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte
Bir saet ichidila shunche katta bayliqlar weyran boldi!» Barliq kéme xojayinliri, kémidiki barliq yoluchilar, kémichiler we déngizgha tayinip jan baqidighanlarning hemmisi yiraqta turup,
18 og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by?
Uni örtigen otning is-tüteklirini körüp: — Bu katta sheherge qaysi sheher teng kélelisun? — dep peryad kötürüshti.
19 Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time!
Ular bashlirigha topa chéchip, peryad kötürüshüp, yigha-zar qiliship: — Way isit, way isit, u katta sheher! U arqiliq, uning dölitidin, déngizda kémisi barlar béyighanidi! Bir saet ichidila weyran boldi bu sheher! — déyishidu.
20 Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!
— «Uning béshigha kelgenlerdin shadlininglar, Ey ersh, ey muqeddes bendiler, rosullar we peyghemberler! Chünki Xuda silerning dewayinglardiki hökümni uning üstidin chiqarghan!».
21 Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere.
Andin, küchlük bir perishte tügmen téshigha oxshash yoghan bir tashni kötürüp, déngizgha tashlap mundaq dédi: — «Mana shundaq shiddet bilen, Katta sheher Babil ghulitilidu, U qaytidin körünmeydu!
22 Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig,
Chiltarchilarning, sazchilarning, Neychiler we sunaychilarning awazi séningde qaytidin hergiz anglanmaydu, Herxil hünerni qilidighan hünerwen séningde qaytidin hergiz tépilmaydu, Tügmenningmu awazi séningde qaytidin hergiz anglanmaydu,
23 og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom.
Hetta chiraghning yoruqi séningde qaytidin hergiz yorumaydu, Toy boluwatqan yigit-qizning awazi séningde qaytidin hergiz anglanmaydu; Chünki séning sodigerliring yer yüzidiki erbablar bolup chiqti, Barliq eller séning séhir-epsunliringgha aldandi;
24 Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.
Peyghemberlerning, muqeddes bendilerning [tökülgen qanliri], Shundaqla yer yüzide barliq qirghin bolghanlarning qanlirimu uningda tépildi».
