Apenbaring 18
1 Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet,
After this I saw another angel, descending from heaven, invested with great authority; and the earth was illuminated by his splendour.
2 og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl;
With a mighty voice he cried – ‘She has fallen! She has fallen – Babylon the Great! She has become an abode of demons, a stronghold of every wicked spirit, a stronghold of every foul and hateful bird.
3 for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.
For, after drinking the maddening wine of her licentiousness, all the nations have fallen; while all the kings of the earth have had licentious intercourse with her, and the merchants of the earth have grown rich through the excess of her luxury.’
4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager!
Then I heard another voice from heaven saying – ‘Come out of her, my people, so that you may not participate in her sins, and that you may not suffer from the curses inflicted on her.
5 For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.
For her sins are heaped up to the heavens, and God has not forgotten her misdeeds.
6 Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket!
Pay her back the treatment with which she has treated you; yes, repay twice over what her actions deserve; in the cup which she mixed for you, mix for her as much again;
7 Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se,
for her self-glorification and her luxury, give her now an equal measure of torture and misery. In her heart she says “I sit here a queen; no widow am I; I will never know misery.”
8 derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.
Therefore in one day will these curses strike her – death, misery, and famine, and she will be utterly consumed by fire; for mighty is the Lord God who condemned her.’
9 Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand,
All the kings of the earth who had licentious intercourse with her and shared her luxury will weep and lament over her, when they see the smoke from the burning city,
10 mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time!
while they stand at a distance, horrified at her torture, and cry – ‘Alas! Alas! Great city! Mighty city of Babylon! In a single hour your judgment fell.’
11 Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger,
And the merchants of the earth weep and wail over her, because no longer does anyone buy their cargoes –
12 skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,
their cargoes of gold, or silver, or precious stones, or pearls, or fine linen, or purple robes, or silk, or scarlet cloth; nor their many scented woods; nor their many articles of ivory; nor their many articles of choicest wood, or brass, or iron, or marble;
13 og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneskesjeler.
nor their cinnamon, or spice, or incense, or perfumes, or frankincense, or wine, or oil, or fine flour, or wheat, or cattle, or sheep; nor their horses, or chariots, or slaves; nor the bodies and souls of people.
14 Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen.
The fruit that your soul craved is no longer within your reach, and all dainties and luxuries are lost to you, never to be found again.
15 De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si:
The merchants who sold these things, and grew rich by her, will stand at a distance weeping and wailing, horrified at her torture, and crying –
16 Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time!
‘Alas! Alas! Great city! City clothed in fine linen, and purple, and scarlet cloth! City adorned with gold ornaments, and precious stones, and pearls!
17 Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte
In a single hour your vast wealth vanished.’ Every ship’s captain and all who sail to any port, and sailors, and all who get their living from the sea, stood at a distance,
18 og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by?
and seeing the smoke from the burning city, cried – ‘What city can compare with the Great city?’
19 Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time!
They threw dust on their heads, and, as they wept and wailed, they cried – ‘Alas! Alas! Great city! All who have ships on the sea grew rich through her magnificence. In a single hour it has vanished.’
20 Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!
Rejoice over her, heaven, and people of Christ, and apostles, and prophets, for God has avenged you on her!
21 Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere.
Then a mighty angel took up a stone like a great millstone, and threw it into the sea, crying – ‘So will Babylon, the great city, be violently overthrown, never more to be seen.
22 Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig,
No more will the music of harpers, or minstrels, or flute players, or trumpeters be heard in you, no more will any worker, skilled in any art, be found in you; no more will the sound of a mill be heard in you;
23 og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom.
no more will the light of a lamp shine in you; no more will the voices of groom and bride be heard in you. Your merchants were the great men of the earth, for all the nations were deceived by your magical charms.’
24 Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.
Yes, and in her was to be found the blood of the prophets and of Christ’s people, and of all who have been put to death on the earth.
