< Apenbaring 14 >

1 Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.
O I kilanger Sippul o kotikot pon dol en Sion o me iang i lop panen pakid, o mar a o mar en Sam a intingidier ni tam ar.
2 Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper.
O i ronger ngil eu sang nanlang dueta pungupung en pil toto o dueta ngirngir lapalap en nansapwe; ngil o, me i rongadar, dueta ngil en saunkaul pikipikir ar arp akan.
3 Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden.
Irail kauleki kaul kap pot mon mol o, o mon man pamen o lapalap akan; o sota amen me kak koledi kaul o, irail lop panen pakid eta, irail me net sapal sang nin sappa.
4 Disse er de som ikke har gjort sig urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet,
Iei irail, me so samin kila li, pwe irail me makelekel. Iei irail me idedauen Sippul o, wasa a kin kotila ia. Mepukat net sapal sang ren aramas akan, me meseni ong Kot o Sippul.
5 og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.
O nan au ar sota likam me diarokadar, nan sota ar samin.
6 Og jeg så en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, (aiōnios g166)
O i kilanger amen tounlang, pipir ni warong en lang, rongamau soutuk mi re a, pwen padaki ong irail, me kauson sappa, o ong wei karos, o kainok karos, o lokaia o aramas akan. (aiōnios g166)
7 og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
A masani ki ngil laud: Landa Kot, o waui i, pwe auer en a pan kotin kadeikada me pwarer; o pongi i, me kotin wiadar lang, o sappa, o madau, o utun pil akan.
8 Og atter en annen engel fulgte efter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin.
O amen tounlang, kariamen, idauen i masani: A rongkilar, a rongkilar, Papilon lapalap, me kare ong kainok karos kamekam, aki ar nenek re a!
9 Og atter en tredje engel fulgte efter dem og sa med høi røst: Dersom nogen tilbeder dyret og dets billede og tar merket på sin panne eller i sin hånd,
O amen tounlang, kasilimen, me idauen ir katitiki ngil laud: Ma amen pongi man o kilel en man, o ale kilel ni tam a o ni pa a,
10 da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øine,
A pan tungole en Kot a ongiong, me wiauier sokadolepa dal en ongiong en Kot, o a pan kalokeki kisiniai o swepel mon tounlang saraui kan o mon Sippul o.
11 og røken av deres pine stiger op i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilbeder dyret og dets billede, og hver den som tar dets navns merke. (aiōn g165)
O adiniai en ar lokolok peipeidala potopoteta, re so moleilei ni ran de ni pong, irail me pongi man o o a kilel, o irail me kilelekidar mar a. (aiōn g165)
12 Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro.
Iet en saraui kan ar kanongama, me kin nekinekid kusoned en Kot akan o poson ong Iesus.
13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem.
O i rong ngil eu sang lang masani: Intingiedi: Meid pai irail me mela ren Kaun o, met o kokolata! Iei, Ngen o me kotin masani, irail en moleilei sang ar wiawia kan, pwe ar wiawia kan iang irail.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, og på sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd.
O i kilanger dapok puetepuet eu, o Amen kotikot pon dapok o, me rasong Nain aramas, marakier mar kold, o ni lim a naip kong apot.
15 Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høi røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet; for høsten på jorden er overmoden.
O amen tounlang pedoi wei sang nan im en kaudok, ekekerki ngil laud ong i, me kotidi pon dapok o: Komui kadar om naip paledi, pwe a leler auer en paledi, pwe rak en sappa mater kaualap!
16 Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden blev høstet.
Me kotidi pon dapok kasadi sappa a naip, rak kiri sang sappa.
17 Og en annen engel kom ut av templet i himmelen og hadde en skarp sigd han også.
O amen tounlang pedoi wei sang nan im en kaudok, me mi nanlang, pil naip kong apot mi re a.
18 Og ennu en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde makt over ilden, og ropte med høi røst til ham som hadde den skarpe sigd: Send ut din skarpe sigd og høst druene av vintreet på jorden! for dets bær er modne.
O amen tounlang me pwarado sang impan pei saraui, me kin kakaun kisiniai, likwir ong i, me a naip kong mia, masani: Paledi! Tolunga sang wan wain en sappa, pwe wa me matier.
19 Og engelen lot sin sigd gå over jorden og avhøstet vintreet på jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse.
Ari, tounlang o paleki sappa naip, o tolung sang wan wain en sappa, o kasedi ong nan kopa laud en ongiong en Kot eu.
20 Og vinpersen blev trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier.
Irail tiakedi nan kopa en wain likin kanim, a nta kusewei sang nan kopa o lel ong sal en os, lel lang stadien kid wonepuki.

< Apenbaring 14 >