Apenbaring 10
1 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;
Mpawo ndakabona uumbi mungelo wamanguzu kaza kuzwa kujulu. Wakali mujoba, alimwi kwakali fulichoongwe ajulu lyamutwe wakwe. Busyu bwakwe bwakali mbuli zuba alimwi mawulu aakwe akali mbuli misumpuululu yamulilo.
2 og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,
Wakajisi chakulembela chiniini, eecho chakajulwa mujanza lyakwe. Wakabika kuulu kwakwe kwachilisyo mulwizi alimwi kwachimweensi anyika.
3 og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.
Mpawo wakoompolola ajwi pati mbuli mulavu wabutambo. Eelyo nakoompolola, mizuzumo ili musanu ayibili yakaambula amajwi aayo.
4 Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!
Eelyo mizuzumo ili musanu ayibili niyakaambula, ndakali ndaamba kulemba, pesi ndakamvwa ijwi kuzwa kujulu lyakati, “Ngayibe nsiswa eezyo zyaambwa amizuzumo ili musanu ayibili. Utazilembi pe aansi.”
5 Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen
Mpawo mungelo ngundakabona kayimvwi alwizi alimwi anyika wakanyampula luboko lwakwe lwachilisyo kujulu.
6 og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid, (aiōn g165)
Wakakonka awoyo uupona lyoonse alimwi chakutamana, wakalenga julu alimwi azyoonse zili mukati kalyo, nyika alimwi azyoonse zili alinjiyo, alimwi a lwizi alimwi azyoonse zili mulindulo, alimwi mungelo wakati, “Takuchiyoobi limbi kunonoka. (aiōn g165)
7 men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.
Pesi mubuzuba eelyo mungelo wa msanu ababili nayowamba klizya mweembo wakwe, mpawo bupati bwa Leza buyoozuzikizigwa, mbuli mbakaamba majwi mabotu kubalanda bakwe basinsimi.”
8 Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!
Ijwi ndindakamvwa kuzwa kujulu lyakaambula lubo kulindime: “Inka, bweza chilembelo chijulikene chili muluboko lwa mungelo uyimvwi milwizi alimwi aanyika.”
9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.
Mpawo ndakiinka ku mungelo alimwi ndamwaambila kuti andipe chilembelo chiniini. Wakati kulindime, “Bweza chilembelo alimwi uchilye. Chiyoochita kuti bula bwako bukalule, pesi mumulomo wako chinoli chinono mbuli buchi.”
10 Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.
Ndakabweza chilembelo chiniini kuzwa kuluboko lwa mungelo alimwi ndachilya. Chakali kunona mbuli buchi mumulomo wangu, pesi musule lyakuchilya, bula bwangu bwakalula.
11 Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.
Mpawo umwi wakati kulindime, “Weelede kusinsima lubo aatala abantu biingi, manyika, misyobo, alimwi a baami.”
