Salmenes 95

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

Kélinglar, Perwerdigarni yangritip küyleyli, Nijatliqimiz bolghan Qoram Téshimizgha tentene qilayli!

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

Teshekkürler bilen uning aldigha kéleyli, Uninggha küyler bilen tentene qilayli!

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

Chünki Perwerdigar — büyük bir ilahtur, Pütkül ilahlar üstidiki büyük bir Padishahtur.

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

Yerning tegliri Uning qolididur, Taghlarning choqqilirimu Uningkidur.

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Déngiz Uningki, U uni yaratqan; Quruqluqni Uning qolliri shekillendürdi.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

Kélinglar, Uninggha bash urup sejde qilayli, Perwerdigar Yaratquchimiz aldida tiz pükeyli!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

Chünki U bizning Xudayimizdur, Biz bolsaq Uning yayliqidiki xelq, Uning qoli baqidighan qoylarmiz. Bügün, eger Uning awazini anglisanglar,

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

Eyni chaghlarda Meribahda bolghandek, chöl-bayawandiki Massahda bolghan kündek, Yürikinglarni jahil qilmanglar!

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

Mana shu yerde ata-bowiliringlar Méni sinidi, ispatlidi hem qilghinimni kördi.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

Men qiriq yil shu dewrdin bizar bolup: — «Bular könglide adashqan bir xelqtur, Méning yollirimni héch bilip yetmigen» — dédim.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

Shunga Men ghezeplinip qesem ichip: — «Ular hergiz Méning aramgahimgha kirmeydu» — dédim.