Salmenes 95

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

Come, let us make a joyful noise to Yahweh, Let us shout in triumph, to the rock of our salvation!

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

O let us come before his face with thanksgiving, With the sounds of strings, let us shout aloud to him.

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

For, a great GOD, is Yahweh, And a great king, above all gods.

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

In whose hand, are the hidden recesses of the earth, And, the peaks of the mountains, are his;

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Whose, is the sea, for, he, made it, And, the dry land, his hands, did form.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

Enter! let us bow down, and bend low, Let us kneel, before Yahweh our maker;

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

For, he, is our God, And, we, are the people of his pasture, and the flock of his hand? To-day, if, to his voice, ye will hearken,

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

Do not harden your heart as at Meribah, As on the day of Massah, in the desert;

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

When your fathers, tested me, They proved me, yea they also saw what I could do.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

Forty years, loathed I that generation, So I said—A people going astray in heart, they are, Even they, have not known my ways!

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

And I sware in mine anger, —Verily they shall not enter into my rest.