Salmenes 95
1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
Kasakkung: panuekhoeh Oe, tho awh haw, BAWIPA koe la sak awh sei. Maimae rungngangnae lungsong hah pholen laihoi lunghawi hoi hram awh sei.
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
Lunghawilawkdeinae lahoi a hmalah cet awh sei. Lunghawinae la hoi ama koe hram awh sei.
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
BAWIPA teh ka lentoe e Cathut lah ao, cathut pueng e Siangpahrang kalen lah ao.
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
Talai a dungpoungnae teh a kut dawk ao teh, mon karasangnaw hai amae doeh.
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
Talîpui hai a sak teh, amae doeh. Talai hai a kutsak doeh.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
Tho awh, tabo laihoi bawk awh sei. BAWIPA na kasakkung hmalah khokcuengkhuem awh sei.
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
Ama teh maimae Cathut doeh. Maimouh hai ama koe ka pawngpa e a kut rahim e tuhu lah o awh.
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
Sahnin vah nangmouh teh a lawk na thai awh nahlangva na lungpatak sak hanh awh.
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
Nangmae mintoenaw ni kum 40 touh thung, kai hah aphunphun lah na tanouk awh teh, kaie thaw a hmunae kahrawngum vah, kai na taran awh teh, na tanouk awh e patetlah awm awh hanh leih.
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
Hote miphunnaw hah kai ni ka panuet teh, a lungthin lam pou ka payon e lah ao awh. Kaie lamthung hah panuek thai awh hoeh.
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Hatdawkvah, ka lungkhuek teh, kaie kâhatnae hmuen koe na kâen awh mahoeh, telah thoe ka bo.
