< Salmenes 95 >

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
Hungun, Yahweh Pakai vahchoiyu te! Eihuhdoh uva Elohim Pathen ah kipah tah'in vahchoila sau te!
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
Thangvah pum in a angsung jon u hite. Avahchoina la sau te.
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
Ajeh chu Yahweh Pakai chu loupitah Pathen Elohim ahin, pathen dang chung a leng loupi ahi.
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
Mollen penle leiset laigil athuhlai abon'a Aman akhut a atuhchah ahi.
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
Twikhanglen hi Ama a ahi, ajeh chu Ama sem ahi. Ama khut in leigo jonghi asem ahi.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
Hungun, eisempau Yahweh Pakai angsungah dilsu-u hitin ama hou u te,
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
ajeh chu Ama iPathen'u ahin, eihohi aman achinjing amite ihiuvin akaihoijing akelngoihon ihiuve.
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
Yahweh Pakai in asei e, “Israelten gamthipnoi masah a abol bangu leh Meribah a alungtah bang bangun nalung tahsah hih'un.
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
Ajeh chu hilai munna chun napu napateuvin kathilbol ho chengse hi amu uvin chule eipatep'un ahi.
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
Kum somli sunga hin keima achung uva kana lunghang'in chuleh Keiman kasei in ahi, ‘amahohi keija kon a kinung heidoh mipi chu ahiuvin, keiman kasei dungjui a chon nomlou ahiuve.’
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
Hijeh chun kalunghan jehin kana kihahsel'in: ‘amahohi kachol ngahna munna hunglut theilou heldiu ahi!’”

< Salmenes 95 >