Salmenes 94

1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

Dio che fai giustizia, o Signore, Dio che fai giustizia: mostrati!

2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Alzati, giudice della terra, rendi la ricompensa ai superbi.

3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

Fino a quando gli empi, Signore, fino a quando gli empi trionferanno?

4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

Sparleranno, diranno insolenze, si vanteranno tutti i malfattori?

5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

Signore, calpestano il tuo popolo, opprimono la tua eredità.

6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

Uccidono la vedova e il forestiero, danno la morte agli orfani.

7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

Dicono: «Il Signore non vede, il Dio di Giacobbe non se ne cura».

8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Comprendete, insensati tra il popolo, stolti, quando diventerete saggi?

9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

Chi ha formato l'orecchio, forse non sente? Chi ha plasmato l'occhio, forse non guarda?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Chi regge i popoli forse non castiga, lui che insegna all'uomo il sapere?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

Il Signore conosce i pensieri dell'uomo: non sono che un soffio.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

Beato l'uomo che tu istruisci, Signore, e che ammaestri nella tua legge,

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

per dargli riposo nei giorni di sventura, finché all'empio sia scavata la fossa.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

Perché il Signore non respinge il suo popolo, la sua eredità non la può abbandonare,

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

ma il giudizio si volgerà a giustizia, la seguiranno tutti i retti di cuore.

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Chi sorgerà per me contro i malvagi? Chi starà con me contro i malfattori?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

Se il Signore non fosse il mio aiuto, in breve io abiterei nel regno del silenzio.

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

Quando dicevo: «Il mio piede vacilla», la tua grazia, Signore, mi ha sostenuto.

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

Quand'ero oppresso dall'angoscia, il tuo conforto mi ha consolato.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

Può essere tuo alleato un tribunale iniquo, che fa angherie contro la legge?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

Si avventano contro la vita del giusto, e condannano il sangue innocente.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

Ma il Signore è la mia difesa, roccia del mio rifugio è il mio Dio;

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

egli ritorcerà contro di essi la loro malizia, per la loro perfidia li farà perire, li farà perire il Signore, nostro Dio.