Salmenes 94

1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

Ya Ubangiji, Allahn da yake ramuwa, Ya Allah wanda yake ramuwa, ka haskaka.

2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

Ka tashi, ya Alƙalin duniya; ka sāka wa masu girman kai abin da ya dace da su.

3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

Har yaushe mugaye, ya Ubangiji har yaushe mugaye za su yi ta murna?

4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

Suna ta yin maganganun fariya; dukan masu aikata mugunta sun cika da fariya.

5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

Suna murƙushe mutanenka, ya Ubangiji; suna danne gādonka.

6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

Suna kashe gwauraye da kuma baƙi; suna kisan marayu.

7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

Suna ce, “Ubangiji ba ya gani; Allah na Yaƙub bai kula ba.”

8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

Ku mai da hankali, ku marasa azanci a cikin mutane; ku wawaye, yaushe za ku zama masu hikima?

9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

Shi da ya sa kunne ba don a ji ba ne? Shi da ya yi ido ba don yă gani ba ne?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Shi da yake yi wa al’ummai horo ba ya hukunci ne? Shi da yake koya wa mutum ba shi da sani ne?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

Ubangiji ya san tunanin mutum; ya san cewa tunaninsu banza ne.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

Mai albarka ne mutumin da ka yi masa horo, ya Ubangiji, mutumin da ka koyar daga dokarka;

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

kana ba shi sauƙi a lokacin wahala, sai har an haƙa rami wa mugaye.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

Gama Ubangiji ba zai ƙi mutanensa ba; ba zai taɓa yashe gādonsa ba.

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

Za a sāke kafa hukunci a kan adalci, kuma dukan masu adalci a zuciya za su bi shi.

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

Wane ne zai yi gāba da mugaye domina? Wane ne zai ɗauki matsayi ya yi gāba da masu aikata mugunta domina?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

Da ba don Ubangiji ya yi mini taimako ba, da tuni na zauna shiru a wurin mutuwa.

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

Sa’ad da na ce, “Ƙafata na santsi,” ƙaunarka, ya Ubangiji, ta riƙe ni.

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

Sa’ad da alhini ya yi yawa a cikina, ta’aziyyarka ta kawo farin ciki wa raina.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

Zai yiwu kursiyin da ya cika da lalaci yă haɗa kai da kai, wanda yake kawo azaba ta wurin abin da ya zartar?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

Sun yi ƙungiya tare a kan mai adalci suka yanke wa marar laifi hukuncin mutuwa.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

Amma Ubangiji ya zama kagarata, Allahna kuma dutsen da nake samun mafaka.

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.

Zai sāka musu saboda zunubansu yă kuma hallaka su saboda muguntarsu; Ubangiji Allahnmu zai hallaka su.