Salmenes 94
1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
God of vengeance — Jehovah! God of vengeance, shine forth.
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
Be lifted up, O Judge of the earth, Send back a recompence on the proud.
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
Till when [do] the wicked, O Jehovah? Till when do the wicked exult?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
They utter — they speak an old saw, All working iniquity do boast themselves.
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
Thy people, O Jehovah, they bruise, And Thine inheritance they afflict.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
Widow and sojourner they slay, And fatherless ones they murder.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
And they say, 'Jehovah doth not see, And the God of Jacob doth not consider.'
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
Consider, ye brutish among the people, And ye foolish, when do ye act wisely?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
He who planteth the ear doth He not hear? He who formeth the eye doth He not see?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
He who is instructing nations, Doth He not reprove? He who is teaching man knowledge [is] Jehovah.
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
He knoweth the thoughts of man, that they [are] vanity.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
O the happiness of the man Whom Thou instructest, O Jah, And out of Thy law teachest him,
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
To give rest to him from days of evil, While a pit is digged for the wicked.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
For Jehovah leaveth not His people, And His inheritance forsaketh not.
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
For to righteousness judgment turneth back, And after it all the upright of heart,
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
Who riseth up for me with evil doers? Who stationeth himself for me with workers of iniquity?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
Unless Jehovah [were] a help to me, My soul had almost inhabited silence.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
If I have said, 'My foot hath slipped,' Thy kindness, O Jehovah, supporteth me.
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
In the abundance of my thoughts within me, Thy comforts delight my soul.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
Is a throne of mischief joined [with] Thee? A framer of perverseness by statute?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
They decree against the soul of the righteous, And innocent blood declare wicked.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
And Jehovah is for a high place to me, And my God [is] for a rock — my refuge,
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
And turneth back on them their iniquity, And in their wickedness cutteth them off; Jehovah our God doth cut them off!
