Salmenes 94
1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
O LORD God, to whom vengeance belongeth; O God, to whom vengeance belongeth, show thyself.
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
Lift up thyself, thou judge of the earth: render a reward to the proud.
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
LORD, how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
[How long] shall they utter [and] speak hard things? [and] all the workers of iniquity boast themselves?
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
They break in pieces thy people, O LORD, and afflict thy heritage.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
Yet they say, The LORD will not see, neither will the God of Jacob regard [it].
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
Understand, ye brutish among the people: and [ye] fools, when will ye be wise?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
He that planted the ear, shall he not hear? he that formed the eye, shall he not see?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
He that chastiseth the heathen, shall he not correct? he that teacheth man knowledge, [shall he not know]?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
The LORD knoweth the thoughts of man, that they [are] vanity.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
Blessed [is] the man whom thou chastenest, O LORD, and teachest him out of thy law;
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
That thou mayest give him rest from the days of adversity, until the pit be digged for the wicked.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
For the LORD will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance.
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
But judgment shall return to righteousness: and all the upright in heart shall follow it.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
Who will rise up for me against the evil-doers? [or] who will stand up for me against the workers of iniquity?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
Unless the LORD [had been] my help, my soul had almost dwelt in silence.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
When I said, My foot slippeth; thy mercy, O LORD, held me up.
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
In the multitude of my thoughts within me, thy comforts delight my soul.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
Shall the throne of iniquity have fellowship with thee, which frameth mischief by a law?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
They assemble themselves against the soul of the righteous, and condemn the innocent blood.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
But the LORD is my defense; and my God [is] the rock of my refuge.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
And he will bring upon them their own iniquity, and will cut them off in their own wickedness; [yes], the LORD our God will cut them off.
