< Salmenes 94 >
1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
O God of vengeance O Yahweh O God of vengeance shine forth.
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
Raise yourself up O judge of the earth repay recompense to proud [people].
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
Until when? wicked [people] - O Yahweh until when? wicked [people] will they exult.
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
They pour forth they speak arrogance they boast all [those who] do wickedness.
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
People your O Yahweh they crush and inheritance your they afflict.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
[the] widow And [the] sojourner they kill and fatherless ones they murder.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
And they said not he will see Yahweh and not he will perceive [the] God of Jacob.
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
Understand O stupid [ones] among the people and O fools when? will you have insight.
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
¿ [the] planter of [the] ear ¿ Not does he hear or? [the] former of [the] eye ¿ not does he see.
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
¿ [the] discipliner of Nations ¿ not does he rebuke the [one who] teaches humankind knowledge.
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
Yahweh [is] knowing [the] thoughts of a person that they [are] a breath.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
How blessed! - [is] the man whom you discipline him O Yahweh and from law your you teach him.
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
To give quiet to him from days of trouble until it will be dug for the wicked a pit.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
For - not he will abandon Yahweh people his and inheritance his not he will forsake.
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
For to righteousness it will return judgment and [will be] after it all [people] upright of heart.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
Who? will he rise up for me with evil-doers who? will he take his stand for me with [those who] do wickedness.
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
If not Yahweh [had been] a help of me like a little - it dwelt silence self my.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
If I said it has slipped foot my covenant loyalty your O Yahweh it supported me.
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
In [the] multitude of disquieting thoughts my in inner being my consolations your they delighted self my.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
¿ Will it be joined to you a throne of destruction [which] fashions mischief on a decree.
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
They band together on [the] life of [the] righteous and blood innocent they condemn as guilty.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
And he has become Yahweh of me a refuge and God my [the] rock of shelter my.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
And he brought back on them - wickedness their and in evil their he will destroy them he will destroy them Yahweh God our.