Salmenes 94
1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
O Yahweh Pakai, phulaji Elohim Pathen, O phula ji Elohim Pathen nathutanna dihtah chu loupitah chu hung kilang doh hen.
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
Hungthou doh in, vainoi thutan pa. Mi kiletsah hochu achanding dol u chansah in!
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
Miphalou hohi itih chanpi kipah diuham, ichan gei in em Yahweh Pakai?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
Itih chan kiletsah tah a thu asei diu ham? Hiche migilou hohi itih chanpi kihatsah diu ham?
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
Yahweh Pakai amahon namite asuchip gamtauve. Nangma mite hohi amahon asugenthei' un ahi.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
Amahon meithai hole gamdang mi chule chaga ho athat gam un ahi.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
Amahon asei un, “Yahweh Pakai in eive pouve chule, Israel Elohim Pathen in anasah poi”.
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
Kigel pha kit un, mingol ho! Itihleh tahle nahin hethei diuvem?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
Na nakol sempa chu a nangong ham? Namit sempau chu amitcho a ham?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
Aman chitin namtinte ana engbol in ahi, nangjong na engbol louding ham? Aman imajouse ahesoh kei in ahi, nangin ipi naboljong ahetsohkei louding ham?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
Yahweh Pakai in mitin lunggel ahesoh kei e, imacha phatchomna neilou ahi ahesoh kei¬ e.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
Yahweh Pakai, nadanthu a nahil hole nasuhdih ho chu iti kipah u hitam?
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
Migilou te kimat nading leiko tong akilai kah sen nangman amaho chu boina akon in lung ol na nape e.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
Yahweh Pakai in amite nungsun ponte; Aman ami deitumte donlou in koi ponte.
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
Thutan na mun a thudih kimuding chuleh michonpha ho jousen apanhu diu ahi.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
Gitlou na akon a koiham eidal ding? Miphalou ho masang a ei din peh ding koi ham?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
Yahweh Pakai in eina kithopi lou hile, keima thina lhankhuh mun a thipchet a ana kicholdo tading kahi.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
“Keima kalhutai” tin kakap jah in, O Yahweh Pakai nami ngailutna longlou chun eiphong dingin ahi.
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
Keima lungdon na a kadim teng, nami lungmon nachun kinep nale kipa na eipe ji e.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
Dandih lou a natong lamkai ho chun Yahweh Pakai kalang a pangding hi ati ngam nadiu vem?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
Themmo nabei ho dou din amaho akipun khom un mona neilou chungah thina chan in athepmo sah uve.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
Ahin Yahweh Pakai, ka Pathen Elohim hi kakisel na songpi kakulpi chu ahi.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
Elohim Pathen in migiloute achonset nau chu ale thuh ding ahi. Achonset nau jeh a asuh gam ding ahi. Yahweh Pakai, iPathen uvin asuh gam ding u ahi.
