< Salmenes 92 >
1 En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
Nĩ wega mũno gũcookagĩria Jehova ngaatho o na gũkumagia rĩĩtwa rĩaku na rwĩmbo, Wee Ũrĩa-ũrĩ-Igũrũ-Mũno,
2 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
nĩ wega mũno kwanagĩrĩra wendo waku o rũciinĩ, o na kwanĩrĩra wĩhokeku waku ũtukũ,
3 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
tũkĩinagia kĩnanda gĩa kĩnũbi kĩa ndigi ikũmi, o hamwe na kĩnanda kĩa mũgeeto kĩrĩa kĩgambi wega.
4 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Nĩgũkorwo, Wee Jehova, nĩũngenetie nĩ ũndũ wa ciĩko ciaku; nĩngũina ngenete nĩ ũndũ wa wĩra wa moko maku.
5 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
Ĩĩ mawĩra maku matikĩrĩ manene, Wee Jehova, meciiria maku-rĩ, matikĩrĩ marikĩru!
6 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Mũndũ ũrĩa ũtarĩ ũũgĩ ndangĩmamenya, mũndũ mũkĩĩgu ndangĩkũũrana ũndũ ũyũ,
7 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
atĩ o na arĩa aaganu mangĩkũra ta nyeki, o na arĩa othe mekaga ũũru mangĩgaacĩra, makaaniinwo nginya tene na tene.
8 Men du er høi til evig tid, Herre!
No Wee Jehova, ũtũũraga ũtũũgĩrĩtio nginya tene.
9 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Nĩgũkorwo thũ ciaku, Wee Jehova, ti-itherũ thũ ciaku nĩigathira; arĩa othe mekaga ũũru nĩmakaharaganio.
10 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Wee nĩwambararĩtie rũhĩa rwakwa o ta rwa mbogo; ndĩĩmũitĩrĩrie maguta marĩa mega mũno.
11 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Maitho makwa nĩmeyoneire gũtoorio gwa thũ ciakwa; matũ makwa nĩmeiguĩrĩire ũrĩa thũ ciakwa icio njaganu itooretio.
12 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Andũ arĩa athingu marĩtheeremaga o ta mũtĩ wa mũkĩndũ, makũre o ta mũtarakwa wa Lebanoni;
13 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
mahaandĩtwo kũu nyũmba-inĩ ya Jehova, marĩtheeremaga kũu nja-inĩ cia Ngai witũ.
14 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
Magatũũra maciaraga maciaro o na marĩ akũrũ, matũũre marĩ na hinya wa wĩthĩ wao, na marĩ aruru,
15 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
maanagĩrĩre, makiugaga atĩrĩ, “Jehova nĩ mũrũngĩrĩru; we nĩwe Rwaro rwakwa rwa Ihiga, na gũtirĩ waganu ũngĩoneka thĩinĩ wake.”