< Salmenes 92 >

1 En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
Ein Psalm. Ein Lied für den Sabbattag.
2 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
Köstlich ist es, Jahwe zu danken / Und deinem Namen, o Höchster, zu spielen,
3 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
Am Morgen deine Huld zu verkünden / Und deine Treu in den Nächten,
4 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Zum Zehnsait und zur Harfe, / Zum rauschenden Spiel auf der Zither.
5 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
Denn du, Jahwe, hast mich erfreut durch dein Walten, / Deiner Hände Werke lassen mich jauchzen.
6 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Wie herrlich, Jahwe, sind deine Taten, / Wie tief sind deine Gedanken!
7 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
Nur ein geistloser Mensch erkennt das nicht, / Nur ein Törichter sieht es nicht ein.
8 Men du er høi til evig tid, Herre!
Sprießen die Frevler auch auf wie Gras, / Blühen auch alle die Übeltäter — / Vernichtet werden sie doch auf immer!
9 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Du aber, Jahwe, bist ewig erhaben!
10 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Denn sieh, deine Feinde, Jahwe, / Sieh, deine Feinde müssen vergehn, / Sich zerstreun alle Übeltäter.
11 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Mir aber hast du die Kraft des Büffels gegeben, / Ich bin übergossen mit frischem Öl.
12 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Mit Lust hat mein Aug meine Laurer geschaut, / Meiner Feinde Vernichtung vernahm mit Freude mein Ohr.
13 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
Der Gerechte wird sprossen wie eine Palme, / Wie eine Zeder des Libanons wachsen.
14 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
Gepflanzt im Hause Jahwes, / Blühn sie in unsers Gottes Höfen.
15 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
Sie tragen noch Frucht im Greisenalter, / Saftvoll werden sie sein und frisch, Um zu verkünden: Gerecht ist Jahwe, / Mein Fels, an dem sich kein Tadel findet.

< Salmenes 92 >