< Salmenes 92 >
1 En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
Virsi, sapatinpäivä-laulu. Hyvä on Herraa kiittää ja veisata kiitosta sinun nimellesi, sinä Korkein,
2 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
aamulla julistaa sinun armoasi ja yön tullen sinun totuuttasi
3 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
kymmenkielisillä soittimilla ja harpuilla, kannelta soittaen.
4 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Sillä sinä ilahutat minua, Herra, töilläsi; minä riemuitsen sinun kättesi teoista.
5 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
Kuinka suuret ovat sinun tekosi, Herra! Sinun ajatuksesi ovat ylen syvät.
6 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Järjetön mies ei tätä ymmärrä, eikä sitä älyä tomppeli.
7 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
Kun jumalattomat rehottavat niinkuin ruoho ja väärintekijät kaikki kukoistavat, on se heidän ikuiseksi häviöksensä.
8 Men du er høi til evig tid, Herre!
Mutta sinä, Herra, olet korkea iankaikkisesti.
9 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Sillä katso, sinun vihollisesi, Herra, katso, sinun vihollisesi hukkuvat, kaikki väärintekijät joutuvat hajallensa.
10 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Mutta minun sarveni sinä kohotat kuin villihärän sarvet; minut voidellaan tuoreella öljyllä.
11 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Ja iloiten minun silmäni katsovat vainoojiani, minun korvani kuulevat noista pahoista, jotka ovat nousseet minua vastaan.
12 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Vanhurskas viheriöitsee kuin palmupuu, hän kasvaa kuin Libanonin setri.
13 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
He ovat istutetut Herran huoneeseen, he viheriöitsevät meidän Jumalamme kartanoissa.
14 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
Vielä vanhuudessaan he tekevät hedelmää, ovat mehevät ja vihannat
15 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
ja julistavat, että Herra on vanhurskas, hän, minun kallioni, ja ettei hänessä vääryyttä ole.