Salmenes 92
1 En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
Ha si wokpa. Hadzidzi. Na Dzudzɔgbe ŋkeke la. Enyo be woakafu Yehowa, eye woadzi ha na wò ŋkɔ, o Dziƒoʋĩtɔ,
2 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
ne woaɖe gbeƒã wò lɔlɔ̃ le ŋdi me kple wò nuteƒewɔwɔ le fiẽ me,
3 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
ɖe ka ewo gakasaŋku kple kasaŋku ƒe gbe vivi nu.
4 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
O! Yehowa, èna mekpɔ dzidzɔ le wò nuwɔnawo ta. Medzi ha tso aseye le wò asinudɔwo ta.
5 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
O! Yehowa, wò dɔwɔwɔwo lolo loo, aleke wò susuwo me goglo ale?
6 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Numanyala menya esia o, eye bometsilawo mese egɔme o,
7 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
be togbɔ be ame vɔ̃ɖi tsi mlɔmlɔmlɔ abe gbe ene, eye nu tovo wɔlawo ƒo se hã la, woatsrɔ̃ wo gbidigbidi.
8 Men du er høi til evig tid, Herre!
Ke wò, o Yehowa, woado wò ɖe dzi tegbetegbe.
9 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Vavã, wò futɔwo, o Yehowa, atsrɔ̃ le nyateƒe me, eye nu vlo wɔlawo katã aka ahlẽ gbẽe.
10 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Èkɔ nye dzo ɖe dzi abe to tɔ ene, eye nèkɔ ami nyuitɔwo ɖe dzinye.
11 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Nye ŋkuwo kpɔ ale si woɖu nye ketɔwo dzii, eye nye towo se ale si wonya avuzi le nye futɔ vɔ̃ɖiwo dzii.
12 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Ame dzɔdzɔewo atsi abe ale si deti tsinae ene, woatsi akɔ abe Lebanon ƒe sedati ene;
13 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
ati siwo wodo ɖe Yehowa ƒe aƒe me, woatsi nyuie le míaƒe Mawu la ƒe xɔxɔnu.
14 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
Aleke gbegbe wotsii hã la, woaganɔ tsetsem, eye woƒe aŋgbawo ada ama, eye womalũ xɛ o.
15 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
Woaɖe gbeƒã be, “Yehowae nye dzɔdzɔetɔ; eyae nye nye Agakpe, eye vɔ̃ɖinyenye aɖeke mele eme o.”
