Salmenes 92
1 En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
Sabbath ni ih Saam laa. Angraeng pakoehhaih loe hoih, Aw Kasang koek, na hmin pakoehhaih laasak hae hoih,
2 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
akhawnbang ah nam lunghaih to thuih moe, duembang ah na oepthohhaih thuih hae hoih,
3 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
aqui hato kaom katoeng, tamoi hoi atuen kahoih katoeng hoiah na hmin pakoeh hae hoih.
4 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
Aw Angraeng, na sak ih hmuen hoiah kai palung nang hoesak; na ban hoi sak ih hmuennawk pongah pakoehhaih laa to ka sak han.
5 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
Aw Angraeng, na sak ih hmuen loe kawkruk maw len! Na poekhaih loe thuk parai.
6 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
Poekhaih tawn ai kaminawk mah panoek o thai ai; kamthu mah doeh hae hae panoek ai,
7 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
kasae kaminawk loe phroh baktiah tacawt o moe, kahoih ai hmuen sah kaminawk qoeng o tahang naah, nihcae to dungzan khoek to amrosak tih boeh.
8 Men du er høi til evig tid, Herre!
Toe Angraeng, nang loe dungzan khoek to kasang ah na oh poe.
9 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
Aw Angraeng, na misanawk ho khenah; khenah, na misanawk loe anghmaa o tih; kahoih ai hmuen sah kaminawk boih loe ahmuen kruekah amhet o tih.
10 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
Maitaw tae taki baktiah kai ih taki hae na pakoeh moe, kahoih situi hoiah nang bawh boeh.
11 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
Ka mik mah ka misanawk to hnuk moe, kahoih ai ka misanawk pazawkhaih kawng ka thaih naah loe, ka poekhaih palungthin khuek ti tih boeh.
12 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
Katoeng kami loe ungsikung baktih, Lebanon ih Sidar thing baktiah qoeng tahang tih.
13 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
Angraeng imthung ah thling ih kaminawk loe, aicae Sithaw ih longhmaa ah qoeng o tahang tih.
14 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
Nihcae loe mitong naah doeh thingthai athai o vop tih; aqam angtha o ueloe, hing suep ah om o tih.
15 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
To naah nihcae mah, Angraeng loe toeng, anih loe ka lungsong ah oh; a nuiah katoeng ai hmuen tidoeh om ai, tiah amtueng tih.
