< Salmenes 90 >
1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
oratio Mosi hominis Dei Domine refugium tu factus es nobis in generatione et generatione
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
priusquam montes fierent et formaretur terra et orbis a saeculo usque in saeculum tu es Deus
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
ne avertas hominem in humilitatem et dixisti convertimini filii hominum
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
quoniam mille anni ante oculos tuos tamquam dies hesterna quae praeteriit et custodia in nocte
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
quae pro nihilo habentur eorum anni erunt
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
mane sicut herba transeat mane floreat et transeat vespere decidat induret et arescat
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
quia defecimus in ira tua et in furore tuo turbati sumus
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
posuisti iniquitates nostras in conspectu tuo saeculum nostrum in inluminatione vultus tui
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
quoniam omnes dies nostri defecerunt in ira tua defecimus anni nostri sicut aranea meditabantur
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
dies annorum nostrorum in ipsis septuaginta anni si autem in potentatibus octoginta anni et amplius eorum labor et dolor quoniam supervenit mansuetudo et corripiemur
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
quis novit potestatem irae tuae et prae timore tuo iram tuam
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
dinumerare dexteram tuam sic notam fac et conpeditos corde in sapientia
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
convertere Domine usquequo et deprecabilis esto super servos tuos
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
repleti sumus mane misericordia tua et exultavimus et delectati sumus in omnibus diebus nostris
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
laetati sumus pro diebus quibus nos humiliasti annis quibus vidimus mala
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
et respice in servos tuos et in opera tua et dirige filios eorum
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
et sit splendor Domini Dei nostri super nos et opera manuum nostrarum dirige super nos et opus manuum nostrarum dirige;