Salmenes 90
1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
Oratio Moysi hominis Dei. Domine, refugium factus es nobis: a generatione in generationem.
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
Priusquam montes fierent, aut formaretur terra, et orbis: a sæculo et usque in sæculum tu es Deus.
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
Ne avertas hominem in humilitatem: et dixisti: Convertimini filii hominum.
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
Quoniam mille anni ante oculos tuos, tamquam dies hesterna, quæ præteriit, Et custodia in nocte,
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
quæ pro nihilo habentur, eorum anni erunt.
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
Mane sicut herba transeat, mane floreat, et transeat: vespere decidat, induret, et arescat.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
Quia defecimus in ira tua, et in furore tuo turbati sumus.
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
Posuisti iniquitates nostras in conspectu tuo: sæculum nostrum in illuminatione vultus tui.
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
Quoniam omnes dies nostri defecerunt: et in ira tua defecimus. Anni nostri sicut aranea meditabuntur:
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
dies annorum nostrorum in ipsis, septuaginta anni. Si autem in potentatibus octoginta anni: et amplius eorum, labor et dolor. Quoniam supervenit mansuetudo: et corripiemur.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
Quis novit potestatem iræ tuæ: et præ timore tuo iram tuam
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
dinumerare? Dexteram tuam sic notam fac: et eruditos corde in sapientia.
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
Convertere Domine usquequo? et deprecabilis esto super servos tuos.
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
Repleti sumus mane misericordia tua: et exultavimus, et delectati sumus omnibus diebus nostris.
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
Lætati sumus pro diebus, quibus nos humiliasti: annis, quibus vidimus mala.
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
Respice in servos tuos, et in opera tua: et dirige filios eorum.
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
Et sit splendor Domini Dei nostri super nos, et opera manuum nostrarum dirige super nos: et opus manuum nostrarum dirige.
