Salmenes 90
1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
“BOOK IV. A prayer of Moses, the man of God.” LORD! thou hast been our dwelling-place In all generations!
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
Before the mountains were brought forth, Or ever thou hadst formed the earth and the world, Even from everlasting to everlasting thou art God!
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
But man thou turnest again to dust, And sayst, “Return, ye children of men!”
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
For a thousand years are, in thy sight, As yesterday when it is past, And as a watch in the night.
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
Thou carriest him away as with a flood; He is a dream; In the morning he springeth up like grass,
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
Which flourisheth and shooteth up in the morning, And in the evening is cut down, and withered.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
For we are consumed by thine anger, And by thy wrath are we destroyed.
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
Thou settest our iniquities before thee, Our secret sins in the light of thy countenance.
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
By reason of thine anger all our days vanish away; We spend our years like a thought.
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
The days of our life are threescore years and ten, And, by reason of strength, may be fourscore years: Yet is the pride of them weariness and sorrow; For it vanisheth swiftly, and we fly away.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
Yet who attendeth to the power of thine anger? Who with due reverence regardeth thine indignation?
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
Teach us so to number our days, That we may apply our hearts to wisdom!
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
Desist, O LORD! How long—? Have compassion upon thy servants!
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
Satisfy us speedily with thy mercy, That we may rejoice and be glad all our days!
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
Make us glad according to the time in which thou hast afflicted us; According to the years in which we have seen adversity!
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
Let thy deeds be known to thy servants, And thy glory to their children!
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
Let the favor of the LORD our God be upon us, And establish for us the work of our hands; Yea, the work of our hands, establish thou it!
