Salmenes 90
1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
BOOK FOURTH: “A prayer of Moses the man of God.” Lord, a place of refuge hast thou been unto us in all generations.
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
Before yet the mountains were brought forth, or thou hadst ever produced the earth and the world, even from everlasting to everlasting, thou art God.
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
Thou turnest man to contrition, and sayest, Return ye children of men.
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
For a thousand years are in thy eyes but as the yesterday when it is past, and as a watch in the night.
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
Thou carriest them away as with a flood; they are as a sleep: in the morning [they grow] like the grass which changeth.
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
In the morning it blossometh, and is changed: in the evening it is mowed off, and withereth.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
For [thus] are we consumed by thy anger, and by thy fury are we terrified.
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
Thou hast set our iniquities before thee, our concealed sins before the light of thy countenance.
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
For all our days are passed away in thy wrath: we consume our years like a word that is spoken.
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
The days of our years in this life are seventy years; and if by uncommon vigor they be eighty, yet is their greatness trouble and mishap; for it soon hasteneth off, and we fly away.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
Who knoweth the strength of thy anger, and thy wrath which is like the fear of thee?
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
Let us then know how to number our days, that we may obtain a heart endowed with wisdom.
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
Return, O Lord, how long yet? and bethink thee concerning thy servants.
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
O satisfy us in the morning with thy kindness, that we may be glad and rejoice throughout all our days.
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
Cause us to rejoice as many days as those wherein thou hast afflicted us, the years wherein we have seen unhappiness.
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
Let thy act be visible on thy servants, and thy majesty over their children.
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
And may the beauty of the Lord our God be upon us; and the work of our hands do thou firmly establish upon us: yea, the work of our hands—firmly establish thou it.
