Salmenes 90
1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
Lamo mar Musa ngʼat Nyasaye. Yaye Jehova Nyasaye, isebedo kar dak marwa nyaka nene e tienge duto.
2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
Kane pok gode obetie kata kane pok ichweyo piny gi ji modak e iye, to isebedo ka in Nyasaye nyaka nene kendo manyaka chiengʼ.
3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
Idwoko dhano e lowo, kiwacho niya, “Doguru e lowo un koth dhano.”
4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
Nimar higni alufu achiel e nyimi chalo gi odiechiengʼ manyoro mosekalo, kata gi sa mar otieno.
5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
Iywoyo dhano ilalgo nono ka nindo mar tho terogi; gichalo gi lum mangʼich mar okinyi,
6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
ma kata obedo ni loth ka ngʼich gokinyi to godhiambo to ner kendo two.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
Mirimbi tiekowa kendo kecho mikechogo kodwa bwogowa.
8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
Iseketo richowa e nyimi, ee, richowa ma watimo lingʼ-lingʼ ineno seche duto.
9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
Ndalowa kadho piyo nikech mirimbi; hikwa rumo piyo gi chir.
10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
Ndalowa en piero abiriyo kata piero aboro, ka ringrewa otegno; to kata kamano ndalogo duto opongʼ gi chandruok kod kuyo, nimar gikalo piyo, kendo gilal nono.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
En ngʼa mongʼeyo teko mar mirimbi? Nimar gero mari nigi teko machalo gi teko ma luori kelo.
12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
Omiyo puonjwa kwano ndalowa kare, mondo wabed gi chuny mariek.
13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
Ibiro siko kikecho nyaka karangʼo, yaye Jehova Nyasaye? Lokri, kech jatichni.
14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
Romwa gokinyi gi herani ma ok rem, mondo wawer gi ilo kendo wabed mamor ndalowa duto.
15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
Mi wabed mamor amingʼa mana kaka isemiyo waneno malit, marom gi higni ma wasenene chandruok.
16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
Mad tijeni nere gi jotichni, mad duongʼni nyisre ne nyithindi.
17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
Mad ngʼwono mar Ruoth Nyasachwa obed kodwa; yie igurnwa tich mar lwetwa, ee gurnwa tich mar lwetwa.
