Salmenes 9
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
In finem, pro occultis filii. Psalmus David. Confitebor tibi, Domine, in toto corde meo; narrabo omnia mirabilia tua.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
Lætabor et exsultabo in te; psallam nomini tuo, Altissime.
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
In convertendo inimicum meum retrorsum; infirmabuntur, et peribunt a facie tua.
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
Quoniam fecisti judicium meum et causam meam; sedisti super thronum, qui judicas justitiam.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Increpasti gentes, et periit impius: nomen eorum delesti in æternum, et in sæculum sæculi.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
Inimici defecerunt frameæ in finem, et civitates eorum destruxisti. Periit memoria eorum cum sonitu;
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
et Dominus in æternum permanet. Paravit in judicio thronum suum,
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
et ipse judicabit orbem terræ in æquitate: judicabit populos in justitia.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
Et factus est Dominus refugium pauperi; adjutor in opportunitatibus, in tribulatione.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
Et sperent in te qui noverunt nomen tuum, quoniam non dereliquisti quærentes te, Domine.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Psallite Domino qui habitat in Sion; annuntiate inter gentes studia ejus:
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
quoniam requirens sanguinem eorum recordatus est; non est oblitus clamorem pauperum.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Miserere mei, Domine: vide humilitatem meam de inimicis meis,
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
qui exaltas me de portis mortis, ut annuntiem omnes laudationes tuas in portis filiæ Sion:
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
exultabo in salutari tuo. Infixæ sunt gentes in interitu quem fecerunt; in laqueo isto quem absconderunt comprehensus est pes eorum.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
Cognoscetur Dominus judicia faciens; in operibus manuum suarum comprehensus est peccator.
Convertantur peccatores in infernum, omnes gentes quæ obliviscuntur Deum. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Quoniam non in finem oblivio erit pauperis; patientia pauperum non peribit in finem.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Exsurge, Domine; non confortetur homo: judicentur gentes in conspectu tuo.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Constitue, Domine, legislatorem super eos, ut sciant gentes quoniam homines sunt.
