Salmenes 9
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Al maestro del coro. In sordina. Salmo. Di Davide. Loderò il Signore con tutto il cuore e annunzierò tutte le tue meraviglie.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
Gioisco in te ed esulto, canto inni al tuo nome, o Altissimo.
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
Mentre i miei nemici retrocedono, davanti a te inciampano e periscono,
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
perché hai sostenuto il mio diritto e la mia causa; siedi in trono giudice giusto.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Hai minacciato le nazioni, hai sterminato l'empio, il loro nome hai cancellato in eterno, per sempre.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
Per sempre sono abbattute le fortezze del nemico, è scomparso il ricordo delle città che hai distrutte.
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
Ma il Signore sta assiso in eterno; erige per il giudizio il suo trono:
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
giudicherà il mondo con giustizia, con rettitudine deciderà le cause dei popoli.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
Il Signore sarà un riparo per l'oppresso, in tempo di angoscia un rifugio sicuro.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
Confidino in te quanti conoscono il tuo nome, perché non abbandoni chi ti cerca, Signore.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Cantate inni al Signore, che abita in Sion, narrate tra i popoli le sue opere.
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
Vindice del sangue, egli ricorda, non dimentica il grido degli afflitti.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Abbi pietà di me, Signore, vedi la mia miseria, opera dei miei nemici, tu che mi strappi dalle soglie della morte,
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
perché possa annunziare le tue lodi, esultare per la tua salvezza alle porte della città di Sion.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
Sprofondano i popoli nella fossa che hanno scavata, nella rete che hanno teso si impiglia il loro piede.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
Il Signore si è manifestato, ha fatto giustizia; l'empio è caduto nella rete, opera delle sue mani.
Tornino gli empi negli inferi, tutti i popoli che dimenticano Dio. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Perché il povero non sarà dimenticato, la speranza degli afflitti non resterà delusa.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Sorgi, Signore, non prevalga l'uomo: davanti a te siano giudicate le genti.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Riempile di spavento, Signore, sappiano le genti che sono mortali.
