Salmenes 9
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
To the chief Musician upon Muthlabben, A Psalm of David. I will praise [thee], O LORD, with my whole heart; I will show forth all thy wonderful works.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
I will be glad and rejoice in thee: I will sing praise to thy name, O thou most High.
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
When my enemies are turned back, they shall fall and perish at thy presence.
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
For thou hast maintained my right and my cause; thou sattest on the throne judging right.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Thou hast rebuked the heathen, thou hast destroyed the wicked, thou hast put out their name for ever and ever.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
O thou enemy, destructions are come to a perpetual end: and thou hast destroyed cities; their memorial hath perished with them.
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
But the LORD shall endure for ever: he hath prepared his throne for judgment.
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
And he shall judge the world in righteousness, he shall minister judgment to the people in uprightness.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
The LORD also will be a refuge for the oppressed, a refuge in times of trouble.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
And they that know thy name will put their trust in thee: for thou, LORD, hast not forsaken them that seek thee.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Sing praises to the LORD, who dwelleth in Zion: declare among the people his doings.
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
When he maketh inquisition for blood, he remembereth them: he forgetteth not the cry of the humble.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Have mercy upon me, O LORD; consider my trouble [which I suffer] from them that hate me, thou that liftest me up from the gates of death:
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
That I may show forth all thy praise in the gates of the daughter of Zion: I will rejoice in thy salvation.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
The heathen are sunk down in the pit [that] they made: in the net which they hid is their own foot taken.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
The LORD is known [by] the judgment [which] he executeth: the wicked is snared in the work of his own hands. (Higgaion, Selah)
The wicked shall be turned into hell, [and] all the nations that forget God. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
For the needy shall not always be forgotten: the expectation of the poor shall [not] perish for ever.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Arise, O LORD; let not man prevail: let the heathen be judged in thy sight.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Put them in fear, O LORD: [that] the nations may know themselves [to be but] men. (Selah)
