< Salmenes 9 >
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
“To the chief musician upon Muthlabben, a psalm of David.” I will thank the Lord with all my heart: I will relate all thy marvelous deeds.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
I will rejoice and exult in thee: I will sing praise to thy name, O thou Most High:
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
When my enemies are turned backward, [when] they fall and perish at thy presence.
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
For thou hast conducted my dispute and my cause; thou hast sat on the throne as a righteous judge.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Thou hast rebuked nations, thou hast caused the wicked to perish, their name hast thou blotted out for ever and ever.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
O thou enemy, the ruins are passed away for ever, and the cities which thou hast destroyed, —lost is their memorial, yea, theirs.
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
But the Lord will sit enthroned for ever: he hath established for giving judgment his throne.
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
And he will judge the world with righteousness, he shall decide for the people, with equity.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
The Lord also will be a strong-hold for the oppressed, a strong-hold in times of distress.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
And they that know thy name will put their trust in thee; for thou hast not forsaken those that seek thee, O Lord.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Sing praises to the Lord, who dwelleth in Zion: announce among the people his deeds.
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
For he, that inquireth after acts of blood, hath remembered them: he hath not forgotten the cry of the afflicted.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Be gracious unto me, O Lord; have regard to my affliction [coming] from those that hate me, thou who liftest me up from the gates of death:
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
In order that I may relate all thy praises in the gates of the daughters of Zion: I will be glad in thy salvation.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
Sunk are nations in the ditch that they have prepared: in this net which they had laid in secret is their own foot caught.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
The Lord is made known: he executed justice: through the doing of his own hands is the wicked ensnared. Higgayon, (Selah)
17 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol )
The wicked shall return into hell, all the nations that are forgetful of God. (Sheol )
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
For not everlastingly shall the needy be forgotten: the expectation of the poor shall not perish for ever.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Arise, O Lord; let not the mortal boast of his strength; let nations be judged before thy face.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Place, O Lord, fear over them: let nations know, that they are but mortals. (Selah)