Salmenes 9
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
To the chief Musician. Upon Muthlabben. A Psalm of David. I will praise Jehovah with my whole heart; I will recount all thy marvellous works.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
I will be glad and rejoice in thee; I will sing forth thy name, O Most High.
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
When mine enemies turned back, they stumbled and perished at thy presence:
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
For thou hast maintained my right and my cause. Thou sittest on the throne, judging righteously.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Thou hast rebuked the nations, thou hast destroyed the wicked; thou hast put out their name for ever and ever.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
O enemy! destructions are ended for ever. — Thou hast also destroyed cities, even the remembrance of them hath perished.
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
But Jehovah sitteth for ever; he hath ordained his throne for judgment.
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
And it is he that will judge the world with righteousness; he shall execute judgment upon the peoples with equity.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
And Jehovah will be a refuge to the oppressed one, a refuge in times of distress.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
And they that know thy name will confide in thee; for thou, Jehovah, hast not forsaken them that seek thee.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Sing psalms to Jehovah who dwelleth in Zion; tell among the peoples his doings.
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
For when he maketh inquisition for blood, he remembereth them; the cry of the afflicted ones hath he not forgotten.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Be gracious unto me, O Jehovah; consider mine affliction from them that hate me, lifting me up from the gates of death:
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
That I may declare all thy praise in the gates of the daughter of Zion. I will be joyful in thy salvation.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
The nations are sunk down in the pit [that] they made; in the net that they hid is their own foot taken.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
Jehovah is known [by] the judgment he hath executed: the wicked is ensnared in the work of his own hands. (Higgaion, Selah)
The wicked shall be turned into Sheol, all the nations that forget God. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
For the needy one shall not be forgotten alway; the hope of the meek shall not perish for ever.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Arise, Jehovah; let not man prevail: let the nations be judged in thy sight.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Put them in fear, Jehovah: that the nations may know themselves to be but men. (Selah)
