Salmenes 89
1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
He Makiri na Etana Eterahi. Ka waiatatia e ahau nga mahi tohu a Ihowa ake ake: ka whakapuakina e toku mangai tou pono ki nga whakatupuranga katoa.
2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
I mea hoki ahau, Ka hanga ake te mahi tohu mo ake tonu atu: ka whakapumautia e koe tou pono ki nga tino rangi ra ano.
3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
Kua whakarite kawenata ahau ki taku i whiriwhiri ai: kua oati ki taku pononga ki a Rawiri;
4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
Ka pumau i ahau ou uri ake ake: ka hanga tou torona ki nga whakatupuranga katoa. (Hera)
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
Ka whakamoemiti ano nga rangi, e Ihowa, ki au mahi whakamiharo; ki tou pono hoki i roto i te whakaminenga o te hunga tapu.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
Ko wai oti i nga rangi hei rite mo Ihowa? Ko wai i roto i nga tama a te hunga nunui e rite ana ki a Ihowa?
7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
He Atua whakamataku rawa i roto i te whakaminenga o te hunga tapu, e wehingia ana i runga ake i a ratou katoa i tetahi taha, i tetahi taha ona?
8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
E Ihowa, e te Atua o nga mano, ko wai te mea kaha hei rite mou, e IHA? Hei rite ranei mo tou pono i tetahi taha ou, i tetahi taha?
9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Ko koe te kingi o te huamo o te moana: ka oho ona ngaru, ko koe hei whakamarino.
10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Mongamonga noa i a koe a Rahapa ano he tangata i patua: marara ana i a koe, i tou ringa kaha ou hoariri.
11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
Nau nga rangi, nau te whenua: te ao me ona mea e hua ana i runga, nau ena i pumau ai.
12 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
Ko te raki me te tonga nau ena i hanga: ka hari a Taporo raua ko Heremona ki tou ingoa.
13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
He takakau marohirohi tou: he pakari tou ringa, rewa tonu tou matau ki runga.
14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
Ko te tika me te whakawa te turanga o tou torona: e haere ana te mahi tohu me te pono i mua i tou aroaro.
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
Ka hari te iwi e mohio ana ki te tangi whakahari: e haere ana ratou, e Ihowa, i te marama o tou mata.
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
E hari ana ratou ki tou ingoa i te roa o te ra: a ma tou tika ka kake ai ratou.
17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
Ko koe hoki te kororia o to ratou kaha: ma tau manako ano ka ara ai to matou haona.
18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
Na Ihowa hoki to matou whakangungu rakau: a na te Mea Tapu o Iharaira to tatou kingi.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
I korero moemoea koe i reira ki tau Mea Tapu, i mea, Kua hoatu e ahau he kaha ki runga ki tetahi marohirohi; kua whakanuia e ahau tetahi i whiriwhiria i roto i te iwi.
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
Kua kitea e ahau taku pononga, a Rawiri: kua whakawahia ia e ahau ki taku hinu tapu:
21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
Ka u atu toku ringa hei awhina mona: ma toku takakau ano ia e whakakaha.
22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
E kore te hoariri e whai wahi ki a ia: e kore ano hoki te tama a te kino e tukino i a ia.
23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
Maku e tukituki ona hoariri ki tona aroaro: ka whiua e ahau te hunga e kino ana ki a ia.
24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
Otira ka mau ki a ia toku pono me taku mahi tohu: a ma toku ingoa ka ara ai tona haona.
25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
Maku ano tona ringa ka pa ai ki te moana: tona matau ki nga awa.
26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
Ka karanga ia ki ahau, Ko koe toku Papa, toku Atua, te kohatu o toku whakaoranga.
27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
Ka waiho ano ia hei matamua maku ki runga ake i nga kingi o te whenua.
28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
Ka rongoatia e ahau taku mahi tohu mona ake tonu atu: ka mau tonu taku kawenata ki a ia.
29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
Ka meinga hoki e ahau ona uri kia mau tonu ake ake, tona torona ano ko nga ra o te rangi.
30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
Ki te whakarerea e ana tamariki taku ture, a kahore e haere i aku whakaritenga;
31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
Ki te takahi ratou i aku tikanga; a kahore e pupuri i aku whakahau;
32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
Katahi ka whaia ta ratou mahi tutu e taku rakau, o ratou kino e te whiu.
33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
Otira e kore e tangohia rawatia e ahau taku mahi tohu i a ia, e tuku ranei i toku pono kia he.
34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
E kore taku kawenata e takahia e ahau, e kore ano e whakarereketia te mea i puta i oku ngutu.
35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
Kotahi aku oatitanga i toku tapu; e kore ahau e teka ki a Rawiri.
36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
Ka mau tonu tona uri ake ake; a ka rite tona torona ki te ra i toku aroaro.
37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
Ka rite tona pumau ki to te marama ake ake: hei kaiwhakaatu pono ano i runga i te rangi. (Hera)
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
Na kua panga nei koe, kua whakarihariha, kua riri ki tau i whakawahi ai.
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Kua weriweri koe ki te kawenata ki tau pononga: kua whakanoaia e koe tona karauna, taka noa ki te whenua.
40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Kua pakaruhia e koe ona taiepa katoa; whakamotitia iho e koe ona pa kaha.
41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
E pahua ana i a ia nga tangata katoa e tika ana i te ara: he tawainga ia na ona hoa tata.
42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Kua whakarewaina e koe te ringa matau o ona hoa whawhai: kua meinga e koe kia hari ona hoa whawhai katoa.
43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Ae, e ngore ana i a koe te mata o tana hoari: kihai ano koe i tautoko i a ia ki te tatauranga.
44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Kua whakamutua e koe tona kororia, kua maka tona torona ki raro ki te whenua.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
Kua poroa e koe nga ra o tona taitamarikitanga: kua hipokina ia e koe ki te whakama. (Hera)
46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
Kia pehea te roa, e Ihowa, e whakangaro ai koe i a koe, ake tonu atu? Kia pehea te roa e toro ana tou riri ano he ahi?
47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Kia mahara ki te poto rawa o toku taima: he aha i hanga ai e koe nga tangata katoa hei kore noa iho?
48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
Ko wai tena tangata e ora nei, a e kore e kite i te mate? E mawhiti koia i a ia tona wairua i te kaha o te reinga? (Hera) (Sheol h7585)
49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
E te Ariki, kei hea au arohatanga o mua i oatitia ai e koe ki a Rawiri i runga i tou pono?
50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Maharatia, e te Ariki, te tawai ki au pononga; e mau nei ki toku uma te tawai a nga iwi nunui katoa:
51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
Te tawai a ou hoariri, e Ihowa, ta ratou tawai nei ki nga hikoinga o tau i whakawahi ai.
52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Kia whakapaingia a Ihowa ake ake. Amine, ae Amine.
