Salmenes 89
1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
Psalmus, Intellectus Ethan Israelitae. Misericordias Domini in aeternum cantabo. In generatione et generationem annunciabo veritatem tuam in ore meo.
2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
Quoniam dixisti: In aeternum misericordia aedificabitur in caelis: praeparabitur veritas tua in eis.
3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
Disposui testamentum electis meis, iuravi David servo meo:
4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
usque in aeternum praeparabo semen tuum. Et aedificabo in generatione, et generationem sedem tuam.
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
Confitebuntur caeli mirabilia tua Domine: etenim veritatem tuam in ecclesia sanctorum.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
Quoniam quis in nubibus aequabitur Domino: similis erit Deo in filiis Dei?
7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
Deus, qui glorificatur in concilio sanctorum: magnus et terribilis super omnes qui in circuitu eius sunt.
8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
Domine Deus virtutum quis similis tibi? potens es Domine, et veritas tua in circuitu tuo.
9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Tu dominaris potestati maris: motum autem fluctuum eius tu mitigas.
10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Tu humiliasti sicut vulneratum, superbum: in brachio virtutis tuae dispersisti inimicos tuos.
11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
Tui sunt caeli, et tua est terra, orbem terrae et plenitudinem eius tu fundasti:
12 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
aquilonem, et mare tu creasti. Thabor et Hermon in nomine tuo exultabunt:
13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
tuum brachium cum potentia. Firmetur manus tua, et exaltetur dextera tua:
14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
iustitia et iudicium praeparatio sedis tuae. Misericordia et veritas praecedent faciem tuam:
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
beatus populus, qui scit iubilationem. Domine, in lumine vultus tui ambulabunt,
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
et in nomine tuo exultabunt tota die: et in iustitia tua exaltabuntur.
17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
Quoniam gloria virtutis eorum tu es: et in beneplacito tuo exaltabitur cornu nostrum.
18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
Quia Domini est assumptio nostra: et sancti Israel regis nostri.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
Tunc locutus es in visione sanctis tuis, et dixisti: Posui adiutorium in potente: et exaltavi electum de plebe mea.
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
Inveni David servum meum: oleo sancto meo unxi eum.
21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
Manus enim mea auxiliabitur ei: et brachium meum confortabit eum.
22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
Nihil proficiet inimicus in eo, et filius iniquitatis non apponet nocere ei.
23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
Et concidam a facie ipsius inimicos eius: et odientes eum in fugam convertam.
24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
Et veritas mea, et misericordia mea cum ipso: et in nomine meo exaltabitur cornu eius.
25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
Et ponam in mari manum eius: et in fluminibus dexteram eius.
26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
Ipse invocabit me: Pater meus es tu: Deus meus, et susceptor salutis meae:
27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
Et ego primogenitum ponam illum excelsum prae regibus terrae.
28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
In aeternum servabo illi misericordiam meam: et testamentum meum fidele ipsi.
29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
Et ponam in saeculum saeculi semen eius: et thronum eius sicut dies caeli.
30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
Si autem dereliquerint filii eius legem meam: et in iudiciis meis non ambulaverint:
31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
Si iustitias meas profanaverint: et mandata mea non custodierint:
32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
Visitabo in virga iniquitates eorum: et in verberibus peccata eorum.
33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
Misericordiam autem meam non dispergam ab eo: neque nocebo in veritate mea:
34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
Neque prophanabo testamentum meum: et quae procedunt de labiis meis non faciam irrita.
35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
Semel iuravi in sancto meo, si David mentiar:
36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
semen eius in aeternum manebit. Et thronus eius sicut Sol in conspectu meo,
37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
et sicut Luna perfecta in aeternum: et testis in caelo fidelis.
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
Tu vero repulisti et despexisti: distulisti Christum tuum.
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Evertisti testamentum servi tui: prophanasti in terra Sanctuarium eius.
40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Destruxisti omnes sepes eius: posuisti firmamentum eius formidinem.
41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
Diripuerunt eum omnes transeuntes viam: factus est opprobrium vicinis suis.
42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Exaltasti dexteram deprimentium eum: laetificasti omnes inimicos eius.
43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Avertisti adiutorium gladii eius: et non es auxiliatus ei in bello.
44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Destruxisti eum ab emundatione: et sedem eius in terram collisisti.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
Minorasti dies temporis eius: perfudisti eum confusione.
46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
Usquequo Domine avertis in finem: exardescet sicut ignis ira tua?
47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Memorare quae mea substantia: numquid enim vane constituisti omnes filios hominum?
48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
Quis est homo, qui vivet, et non videbit mortem: eruet animam suam de manu inferi? (Sheol h7585)
49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
Ubi sunt misericordiae tuae antiquae Domine, sicut iurasti David in veritate tua?
50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Memor esto Domine opprobrii servorum tuorum (quod continui in sinu meo) multarum gentium.
51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
Quod exprobraverunt inimici tui Domine, quod exprobraverunt commutationem Christi tui.
52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Benedictus Dominus in aeternum: fiat, fiat.
