Salmenes 89
1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
An Instructive Psalm, by Ethan the Ezrahite. The lovingkindnesses of Yahweh, age-abidingly will I sing, To generation after generation, will I make known thy faithfulness with my mouth.
2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
For I said, To times age-abiding, shall lovingkindness be built up, As for the heavens, thou wilt establish thy faithfulness therein.
3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
I have solemnised a covenant, for my chosen one, I have sworn unto David my servant:
4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
Unto times age-abiding, will I establish thy seed, And will build up, unto generation after generation, thy throne. (Selah)
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
So shall the heavens praise thy wondrousness, O Yahweh, —Yea, thy faithfulness, in the convocation of holy ones.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
For whom, in the skies, can one compare unto Yahweh? [Or] can one liken unto Yahweh, among the sons of the mighty?
7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
A GOD inspiring awe in the circle of the holy ones, exceedingly, And to be reverenced above all who are round about him.
8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
O Yahweh, God of hosts! Who, like thee, is mighty, O Yah! With thy faithfulness round about thee:
9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Thou, rulest over the swelling of the sea, When the rolling waves thereof lift themselves, Thou, dost bid them be still:
10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Thou, hast crushed—as one slain—Rahab, With thy strong arm, hast thou scattered thy foes.
11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
Thine, are the heavens, Yea, thine, the earth, The world and the fulness thereof, Thou, didst found them;
12 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
The north and the south, Thou, didst create them, —Tabor and Hermon, with thy Name, shall shout for joy:
13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
Thine is an arm with might, Strong is thy hand, High is thy right hand;
14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
Righteousness and justice, are the establishing of thy throne, Lovingkindness and faithfulness, go before thy face.
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
How happy are the people who know the joyful sound! O Yahweh! in the light of thy countenance, shall they firmly march along;
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
In thy Name, shall they exult all the day, And, in thy righteousness, shall they be exalted.
17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
For, the beauty of their strength, thou art, And, in thine acceptance, shall our horns be exalted.
18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
For, to Yahweh, belongeth our Shield, And, to the Holy One of Israel, belongeth our King.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
Then spakest thou in vision of thy men of lovingkindness, and saidst—I have laid help upon a mighty one, I have exalted one chosen from among the people;
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
I have found David my servant, With mine own holy oil, have I anointed him;
21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
With whom my hand shall be firm, Yea, mine arm, shall strengthen him;
22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
No foe shall make exactions on him, Nor shall, a son of perversity, humiliate him;
23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
And I will shatter, from before him, his adversaries, And, them who hate him, will I smite;
24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
And, my faithfulness and my lovingkindness, shall be with him, And, in my Name, exalted shall be his horn;
25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
And I will set, in the sea, his hand, And, in the rivers, his right hand;
26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
He, shall cry out unto me, My Father, thou art, My GOD, and my Rock of Salvation!
27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
Yea, I, will appoint him, firstborn, Most High to the kings of the earth!
28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
Age-abidingly, will I keep for him my lovingkindness, And, my covenant, hath been made steadfast for him;
29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
Therefore will I appoint, to futurity, his seed, And his throne as the days of the heavens.
30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
If his sons forsake my law, And, in my regulations, do not walk;
31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
If, my statutes, they profane, And, my commandments, do not keep:
32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
Then will I punish, with a rod, their transgression; And, with stripes, their iniquity:
33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
But, my lovingkindness, will I not frustrate from them, Neither will I falsify my faithfulness;
34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
I will not violate my covenant, And that which hath proceeded out of my lips, will I not alter:
35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
One thing, have I sworn by my holiness, Verily, to David, will I not lie;
36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
His seed, age-abidingly, shall remain, And, his throne, be like the sun before me;
37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
Like the moon, shall it be established unto times age-abiding, And, a witness, in the skies, hath been made sure. (Selah)
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
Yet, thou thyself, hast cast off, and rejected, Thou hast been wroth with thine Anointed One!
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Thou hast cast down the covenant of thy Servant, Thou hast profaned, to the earth, his crown;
40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Thou hast broken down all his defenses, Thou hast laid his fortresses in ruins;
41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
All the passers by the way, have plundered him, He hath become a reproach to his neighbours;
42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Thou hast raised the right hand of his adversaries, Thou hast gladdened all his enemies;
43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Yea thou hast turned the edge of his sword, Neither hast thou caused him to stand in the battle;
44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Thou hast brought to an end his splendour, And, his throne—to the ground, hast thou hurled;
45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
Thou hast shortened the days of his youths, —Thou hast covered him with shame. (Selah)
46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
How long, O Yahweh, Wilt thou hide thyself utterly? Shall thine indignation, burn like fire?
47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Remember how short-lived, I, am, Wherefore, in vain, hast thou created all the sons of Adam?
48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
Who is the man that shall live, and not see death? That can deliver his soul from the hand of hades. (Selah) (Sheol h7585)
49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
Where are thy former lovingkindnesses, O My Lord? Thou didst swear unto David, in thy faithfulness!
50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Remember, O My Lord, the reproach of thy servants, I have carried in my bosom the insult of the peoples:
51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
In that thy foes have reproached, O Yahweh, In that they have reproached the footsteps of thine Anointed One!
52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Blessed be Yahweh to times age-abiding, Amen, and Amen!
