Salmenes 89
1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
Maschil of Ethan the Ezrahite. I will sing of the mercies of the LORD for ever: with my mouth will I make known thy faithfulness to all generations.
2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
For I have said, Mercy shall be built up for ever: thy faithfulness shalt thou establish in the very heavens.
3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
I have made a covenant with my chosen, I have sworn unto David my servant,
4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne to all generations. (Selah)
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
And the heavens shall praise thy wonders, O LORD: thy faithfulness also in the congregation of the saints.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
For who in the heaven can be compared unto the LORD? [who] among the sons of the mighty can be likened unto the LORD?
7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
God is greatly to be feared in the assembly of the saints, and to be had in reverence of all [them that are] about him.
8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
O LORD God of hosts, who [is] a strong LORD like unto thee? or to thy faithfulness round about thee?
9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
Thou rulest the raging of the sea: when the waves thereof arise, thou stillest them.
10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
Thou hast broken Rahab in pieces, as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with thy strong arm.
11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
The heavens [are] thine, the earth also [is] thine: [as for] the world and the fulness thereof, thou hast founded them.
12 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
The north and the south thou hast created them: Tabor and Hermon shall rejoice in thy name.
13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
Thou hast a mighty arm: strong is thy hand, [and] high is thy right hand.
14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
Justice and judgment [are] the habitation of thy throne: mercy and truth shall go before thy face.
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
Blessed [is] the people that know the joyful sound: they shall walk, O LORD, in the light of thy countenance.
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
In thy name shall they rejoice all the day: and in thy righteousness shall they be exalted.
17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
For thou [art] the glory of their strength: and in thy favour our horn shall be exalted.
18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
For the LORD [is] our defence; and the Holy One of Israel [is] our king.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
Then thou spakest in vision to thy holy one, and saidst, I have laid help upon [one that is] mighty; I have exalted [one] chosen out of the people.
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:
21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
With whom my hand shall be established: mine arm also shall strengthen him.
22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
The enemy shall not exact upon him; nor the son of wickedness afflict him.
23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
And I will beat down his foes before his face, and plague them that hate him.
24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
But my faithfulness and my mercy [shall be] with him: and in my name shall his horn be exalted.
25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
I will set his hand also in the sea, and his right hand in the rivers.
26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
He shall cry unto me, Thou [art] my father, my God, and the rock of my salvation.
27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
Also I will make him [my] firstborn, higher than the kings of the earth.
28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
My mercy will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him.
29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
His seed also will I make [to endure] for ever, and his throne as the days of heaven.
30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
If his children forsake my law, and walk not in my judgments;
31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
If they break my statutes, and keep not my commandments;
32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.
33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
Nevertheless my lovingkindness will I not utterly take from him, nor suffer my faithfulness to fail.
34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
My covenant will I not break, nor alter the thing that is gone out of my lips.
35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.
36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me.
37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
It shall be established for ever as the moon, and [as] a faithful witness in heaven. (Selah)
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
But thou hast cast off and abhorred, thou hast been wroth with thine anointed.
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
Thou hast made void the covenant of thy servant: thou hast profaned his crown [by casting it] to the ground.
40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strong holds to ruin.
41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
All that pass by the way spoil him: he is a reproach to his neighbours.
42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
Thou hast set up the right hand of his adversaries; thou hast made all his enemies to rejoice.
43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
Thou hast also turned the edge of his sword, and hast not made him to stand in the battle.
44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
Thou hast made his glory to cease, and cast his throne down to the ground.
45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
The days of his youth hast thou shortened: thou hast covered him with shame. (Selah)
46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
How long, LORD? wilt thou hide thyself for ever? shall thy wrath burn like fire?
47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Remember how short my time is: wherefore hast thou made all men in vain?
48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
What man [is he that] liveth, and shall not see death? shall he deliver his soul from the hand of the grave? (Selah) (Sheol h7585)
49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
Lord, where [are] thy former lovingkindnesses, [which] thou swarest unto David in thy truth?
50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
Remember, Lord, the reproach of thy servants; [how] I do bear in my bosom [the reproach of] all the mighty people;
51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
Wherewith thine enemies have reproached, O LORD; wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.
52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Blessed [be] the LORD for evermore. Amen, and Amen.
