Salmenes 88

1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

Korahoğulları'nın mezmuru - İlahi - Müzik şefi için - “Mahalat Leannot” makamında - Ezrahlı Heman'ın Maskili Ya RAB, beni kurtaran Tanrı, Gece gündüz sana yakarıyorum.

2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Duam sana erişsin, Kulak ver yakarışıma.

3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)

Çünkü sıkıntıya doydum, Canım ölüler diyarına yaklaştı. (Sheol h7585)

4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Ölüm çukuruna inenler arasında sayılıyorum, Tükenmiş gibiyim;

5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

Ölüler arasına atılmış, Artık anımsamadığın, İlginden yoksun, Mezarda yatan cesetler gibiyim.

6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Beni çukurun dibine, Karanlıklara, derinliklere attın.

7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)

Öfken üzerime çöktü, Dalga dalga kızgınlığınla beni ezdin. (Sela)

8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Yakınlarımı benden uzaklaştırdın, İğrenç kıldın beni gözlerinde. Kapalı kaldım, çıkamıyorum.

9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

Üzüntüden gözlerimin feri sönüyor, Her gün sana yakarıyorum, ya RAB, Ellerimi sana açıyorum.

10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)

Harikalarını ölülere mi göstereceksin? Ölüler mi kalkıp seni övecek? (Sela)

11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Sevgin mezarda, Sadakatin yıkım diyarında duyurulur mu?

12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Karanlıklarda harikaların, Unutulmuşluk diyarında doğruluğun bilinir mi?

13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

Ama ben, ya RAB, yardıma çağırıyorum seni, Sabah duam sana varıyor.

14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Niçin beni reddediyorsun, ya RAB, Neden yüzünü benden gizliyorsun?

15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

Düşkünüm, gençliğimden beri ölümle burun burunayım, Dehşetlerinin altında tükendim.

16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Şiddetli gazabın üzerimden geçti, Saçtığın dehşet beni yedi bitirdi.

17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

Bütün gün su gibi kuşattılar beni, Çevremi tümüyle sardılar.

18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

Eşi dostu benden uzaklaştırdın, Tek dostum karanlık kaldı.