Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
Senhor Deus da minha salvação, diante de ti tenho clamado de dia e de noite.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Chegue a minha oração perante a tua face, inclina os teus ouvidos ao meu clamor;
Porque a minha alma está cheia de angústias, e a minha vida se aproxima da sepultura. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Estou contado com aqueles que descem ao abismo: estou como homem sem forças,
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Apartado entre os mortos, como os feridos de morte que jazem na sepultura, dos quais te não lembras mais, e estão cortados da tua mão.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
puseste-me no abismo mais profundo, em trevas e nas profundezas.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Sobre mim pesa o teu furor: tu me afligiste com todas as tuas ondas (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Alongaste de mim os meus conhecidos, puseste-me em extrema abominação para com eles: estou fechado, e não posso sair.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
A minha vista desmaia por causa da aflição: Senhor, tenho clamado a ti todo o dia, tenho estendido para ti as minhas mãos.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Mostrarás tu maravilhas aos mortos, ou os mortos se levantarão e te louvarão? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Será anunciada a tua benignidade na sepultura, ou a tua fidelidade na perdição?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Saber-se-ão as tuas maravilhas nas trevas, e a tua justiça na terra do esquecimento?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Eu, porém, Senhor, tenho clamado a ti, e de madrugada te esperará a minha oração.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Senhor, porque rejeitas a minha alma? porque escondes de mim a tua face?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Estou aflito, e prestes tenho estado a morrer desde a minha mocidade: enquanto sofro os teus terrores, estou distraído.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
A tua ardente indignação sobre mim vai passando: os teus terrores me tem retalhado.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
Eles me rodeiam todo o dia como água; eles juntos me sitiam.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Desviaste para longe de mim amigos e companheiros, e os meus conhecidos estão em trevas.
