Salmenes 88

1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

Ingoma. Ihubo lamadodana kaKhora. Kumqondisi wokuhlabela. Itshuni ethi, Mahalathi leyanothi (Ukuhlupheka lokuchukuluzwa) Ihubo likaHemani umʼEzira. Oh Thixo, Nkulunkulu ongisindisayo, ebusuku lemini ngikhala kuwe.

2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Akuthi umkhuleko wami ufinyelele kuwe; phendula indlebe yakho izwe ukukhala kwami.

3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)

Ngoba umphefumulo wami ugcwele inhlupheko lempilo yami isilengela engcwabeni. (Sheol h7585)

4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Ngibalwa ndawonye lalabo asebesiya egodini; senginjengendoda engelamandla.

5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

Sengahlukaniselwe kwabafileyo, lezidumbu ezilele engcwabeni, wena ongasabakhumbuliyo njalo, abangasekho kulabo obanakekelayo.

6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Usungifake egodini elitshona okudlulayo, ekujuleni okumnyama bhuqe.

7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)

Intukuthelo yakho iyangeleka; usungigalulisile ngawo wonke amagagasi akho.

8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Usungithathele abangane bami abasekhwapheni wangenza ngaba lesidina kubo. Ngivalelwe kangiselantuba;

9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

amehlo ami asebona kalufifi ngenxa yosizi. Ngiyakubiza, Oh Thixo, insuku zonke; ngiphakamisela izandla zami kuwe.

10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)

Izimanga zakho uyazitshengisa kwabafileyo na? Kambe labo asebefile bangavuka bakudumise na?

11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Uthando lwakho luyamenyezelwa engcwabeni yini, ukuthembeka kwakho endaweni yokuBhubha na?

12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Izimanga zakho ziyaziwa yini endaweni yobumnyama, kumbe izenzo zakho zokulunga elizweni lokungabikho na?

13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

Kodwa ngikhala kuwe ngoncedo, Oh Thixo; ekuseni umkhuleko wami uyafika kuwe.

14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Kungani, awu Thixo, ungifulathela ungifihlela ubuso bakho?

15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

Kusukela ebutsheni bami ngavele ngahlupheka ngaba seduze lokufa; ngiphethwe yikwesatshiswa nguwe, sengize ngidangele.

16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Intukuthelo yakho isingigabhele; ukwesaba wena sekungiqedile.

17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

Ilanga lonke kungihanqile njengesikhukhula; sekungigalulisa nya.

18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

Usungithathele abakhula bami lengibathandayo; ubumnyama sebunguyena mngane wami oseduze.