Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
Wuta na buku ya mokambi ya bayembi. Nzembo ya bana ya Kore. Ezali ya koyemba na flite. Nzembo ya Emani, moto ya Ezera. Yawe, ozali Nzambe; Yo nde obikisaka ngai! Butu mpe moyi, nagangaka epai na Yo!
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Tika ete losambo na ngai ekoma epai na Yo; Yoka koganga na ngai!
Pamba te bomoi na ngai etondi na pasi mpe nakomi pene ya kokufa. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Batie ngai na molongo ya bato oyo bazali kokende na kunda; nakeseni ata moke te na moto oyo azali lisusu na makasi te.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Nakomi moko kati na bakufi, lokola bato oyo basila kokufa na bitumba mpe bazali sik’oyo kati na kunda, lokola bato oyo okanisaka lisusu te, pamba te obatelaka bango lisusu te.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Obwaki ngai na libulu ya mozindo makasi, kati na mozindo ya molili.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Kanda na Yo ya makasi ekweyeli ngai, bambonge na yango nyonso ezali konyokola ngai.
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Okaboli ngai na balingami na ngai ya motema, okomisi ngai eloko ya nkele na miso na bango; nakomi lokola mokangami kati na boloko, nakoki kobima te!
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Miso na ngai ezali komona lisusu te mpo na pasi; nzokande nabelelaka Yo, Yawe, mikolo nyonso, natombolaka maboko na ngai epai na Yo!
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Boni, okosala bikamwa mpo na bakufi? Boni, bakufi bakoki kotelema mpo na kosanzola Yo?
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Boni, bolingo na Yo etatolamaka kati na kunda, mpe bosembo na Yo, kati na mboka ya bakufi?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Boni, bikamwa na Yo eyebani kati na molili, mpe bosembo na Yo, kati na mokili ya bato oyo babosana?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Kasi ngai, nazali kobelela nde Yo, Yawe; nabondelaka Yo tongo nyonso.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Yawe, mpo na nini kobwaka ngai mpe kobombela ngai elongi na Yo?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Wuta bolenge na ngai, nazali mobola mpe moto na pasi; mpe okweyiselaka ngai makambo na Yo ya somo! Solo, elikya esili ngai!
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Kanda makasi na Yo ebetaka ngai, minyoko oyo ewutaka epai na Yo ekomisaka ngai moto pamba.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
Ezingelaka ngai mikolo nyonso, lokola mayi, na bangambo nyonso.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Okaboli ngai na baninga mpe balingami na ngai, natikali na moninga kaka moko ya motema: molili!
