Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
canticum psalmi filiis Core in finem pro Maeleth ad respondendum intellectus Eman Ezraitae Domine Deus salutis meae die clamavi et nocte coram te
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
intret in conspectu tuo oratio mea inclina aurem tuam ad precem meam
quia repleta est malis anima mea et vita mea in inferno adpropinquavit (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
aestimatus sum cum descendentibus in lacum factus sum sicut homo sine adiutorio
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
inter mortuos liber sicut vulnerati dormientes in sepulchris quorum non es memor amplius et ipsi de manu tua repulsi sunt
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
posuerunt me in lacu inferiori in tenebrosis et in umbra mortis
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
super me confirmatus est furor tuus et omnes fluctus tuos induxisti super me diapsalma
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
longe fecisti notos meos a me posuerunt me abominationem sibi traditus sum et non egrediebar
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
oculi mei languerunt prae inopia clamavi ad te Domine tota die expandi ad te manus meas
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
numquid mortuis facies mirabilia aut medici suscitabunt et confitebuntur tibi diapsalma
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
numquid narrabit aliquis in sepulchro misericordiam tuam et veritatem tuam in perditione
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
numquid cognoscentur in tenebris mirabilia tua et iustitia tua in terra oblivionis
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
et ego ad te Domine clamavi et mane oratio mea praeveniet te
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
ut quid Domine repellis orationem meam avertis faciem tuam a me
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
pauper sum ego et in laboribus a iuventute mea exaltatus autem humiliatus sum et conturbatus
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
in me transierunt irae tuae et terrores tui conturbaverunt me
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
circuierunt me sicut aqua tota die circumdederunt me simul
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
elongasti a me amicum et proximum et notos meos a miseria
